Hvem hadde trodd når min generasjon var små barn at noen av de største utfordringene 20 år frem i tid ville være at folk brukte for mye tid på internett? At sosiale medier er blitt så avhengighetsskapende at folk blir syke av det? At sosiale medier og reklame fører til et ekstremt kroppspress, og at spiseforstyrrelser, angst og depresjon nesten har blitt like utbredt og «vanlig» som forkjølelse og influensa? At barn hater seg selv og kroppen sin, og at alt de ønsker seg til konfirmasjonen er fettsuging og lipfillers?
Hvorfor er det blitt slik at folk kun tenker profitt, og driter i hva det gjør med folk? Vi pøser på med reklame og «anbefalinger» for å tjene penger, og gir blanke f i at produktene vi selger verken er bra for folk eller jordklode. Har vi virkelig sunket så lavt at vi setter penger foran alt?
Hva slags verden er det vi lever i egentlig? Siden når har vi blitt slike folk som vet bedre, men som likevel ikke klarer å la være å fortsette å ødelegge for oss selv og verden? Vi spiser ting som vi vet gjør oss syke, bare fordi det er vanskelig å la være. Vi sitter på rompa, og orker ikke å bevege oss og trene, selv om vi vet at dette også gjør oss syke. Vi kjøper ferdigmat fordi vi ikke orker å bruke 10 minutter lengre på kjøkkenet. Vi blir syke og deprimerte av jobbene våre, siden vi kun blir sett på som maskiner som skal produsere mest mulig på kortest mulig tid.
Jeg er så lei av den utviklingen vi har i verden. Er det ingen som forstår at vi går helt i feil retning? Vi trenger ikke mer profittjag, press, mas og jag. Vi trenger mindre. Vi trenger sunne forbilder, sunne vaner, en god mental helse og en god fysisk helse. Vi trenger fellesskap. Vi trenger en hjerne som ikke jobber 24/7. Vi må begynne å bry oss om folk igjen, ikke om penger.
Hvorfor er det ingen som sier at nok er nok? Vi vet jo så mye bedre enn dette..
Plantpwr 