Hva er mest miljøvennlig? Avocado eller biff? // What is worse for the climate – avocado or beef?

Som veganer opplever jeg ofte at folk har en intens trang til å «motbevise» mine grunner til at jeg ble veganer. Som for eksempel når jeg sier at jeg ble veganer både for dyrene sin skyld, for helsa mi og for at det er best for miljøet, så er det akkurat som at folk bare må komme med en årsak til hvorfor dette ikke er en god grunn. Selv tror jeg at vi hadde kunne kommet mye lengre som individer og som samfunn hvis vi hadde hatt evne til å diskutere på en saklig måte, istedenfor å automatisk gå i forsvarsposisjon med en gang noe oppleves ubehagelig.

Et vanlig argument jeg hører er at «det må jo være mye bedre å spise lokal biff enn å kjøpe avocado fra Sør-Amerika?». Vel, det virker veldig logisk å tenke slik. Og kjøttspisere vil veldig gjerne at det å velge kjøtt skal være bra, hvis ikke så kommer man i en moralsk knipe – noe mennesker flest ikke er særlig glade i. Hvis det både er uetisk ovenfor dyrene at vi skal drepe de, en versting for miljøet og i tillegg dårlig for helsa vår, hvordan skal man da argumentere for hvorfor man likevel velger å spise kjøtt? Er det at man synes det er godt, eller at det er en vanesak en god nok grunn?

Anders Felde, leder i Sogn og Fjordane Bondelag skrev i Bergens Tidende at det er bedre å spise kjøtt fra Breim enn å spise avocado fra Chile. Ifølge tall fra Ciceros (Norges ledende institutt for tverrfaglig klimaforskning) metastudie som har gått gjennom 21 ulike studier som omhandler klimagassutslipp fra norsk landbruk, er klimautslippene fra norsk produksjon av storfekjøtt ca. 22,7 kg CO2 pr kilo kjøtt. Disse tallene inkluderer hele produksjonskjeden, også transport. Klimautslippene for en kilo avocado importert fra Chile er 1,3, også her inkludert transporten over verdenshavene. Med andre ord så kan man spise 17,5 kg avocado fraktet fra andre siden av jordkloden for samme utslipp som en kilo kjøtt.

Tallene er i kg CO₂ ekvivalenter per kg vare.
* NIBIO konkluderer med at norske tall for sau er dårlige, men at det er stor grunn til å tro at britiske tall er gode for Norge også.
** Kilde: FNs matvareorganisasjon
*** Kilde: Norsk institutt for biovitenskap, NIBIO
**** Kilde: Cicero
***** Kilde: University of Lancaster

FNs matvareorganisasjon slår fast at det globale landbruket står for 14,5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Storfe er den klart største faktoren av disse, og står ansvarlig for 65 prosent. I Norge regner man at landbruket er ansvarlig for rundt 9 prosent av klimagassutslippene, og husdyrhold står for rundt 90 prosent av disse.

Det er med andre ord langt mer klimavennlig å frakte avocado helt fra Sør-Amerika, enn å spise norskprodusert kjøtt fra lokalområdet. Nå skal vi også huske at avocado er blant «verstingene», og likevel er det altså mange ganger mer klimavennlig enn kjøtt. Tenk da på hvor mye lavere klimautslipp en vegetarianer og veganer har enn en kjøttspiser? Og likevel hevder folk at èn persons endring av vaner ikke kan utgjøre en forskjell..

English

As a vegan I am used to people debating my reasons for wanting to go vegan. If I for example say that I went vegan because of the animals, the environment or for my health, it is just like people have to comment on that and prove me wrong. I think that we as individuals and as a community would be much better off if we were able to talk together in a more open way, and not get defensive whenever someone says something that we find uncomfortable.

Many meat eaters claim that is must be better to eat local beef than to import avocado from South America. Cicero did a meta study that looked at 21 different studies conducted in Norway, comparing the numbers of greenhouse gas emissions from imported avocado to red meat produced in Norway. One kilo of Norwegian meat produces 22,7 kilo CO2, while one kilo avocado imported from Chile produces 1,3 kilo CO2, and that includes the emissions from transporting them all the way to Norway. In other words: you can eat 17,5 kilo avocados for the same greenhouse gas emissions as one kilo red meat.

UN claims that the global agriculture is responsible for 14,5 % of the human made greenhouse gas emissions, and of these cattle is responsible for 65 %. In Norway agriculture is responsible for about 9 % of our emissions, whereas cattle is responsible for 90 %.

In other words: eating imported avocado from the other side of the world is many times more climate friendly than eating locally produced meat. Avocado is one of the vegan food types with the highest amount of greenhouse gas emissions, so vegetarians and vegans have a much lower climate foodprint than meat eaters. One person can actually make a big difference!

Amazonas brenner // The Amazon is on fire

Visste du at Amazonas brenner? Ikke nok med det, men det brenner så mye at røyken kan bli sett fra verdensrommet, ifølge NASA. Tidligere i måneden deklarerte staten Amazonas krisetilstand grunnet den økte forekomsten av branner. The National Institute for Space Research sin satelittdata viser en 84 % økning sammenliknet med samme periode i fjor (https://www.bbc.com/news/world-latin-america-49415973).

Amazonas, som den største regnskogen i hele verden, er et stort karbonlager, og bidrar til å begrense raten av den globale oppvarmingen. Regnskogen er så viktig for alt liv på jord, og er hjem til rundt 3 millioner arter planter og dyr, og en million urfolk (https://www.bbc.com/news/world-latin-america-49415973). Amazonas er så viktig for lufta vi puster, og vi kan rett og slett ikke overleve uten den.

Bare den siste uken er det rapportert om 9000 branner i Amazonas, og Regnskogfondet sier at deler av skogen nærmer seg kollaps. En slik økning er helt krise, og tidligere har den høye luftfuktigheten beskyttet mot branner, men tørke, avskoging og jordbruk kan gjøre brann så vanlig at det kan totalforandre landskapet, viser denne studien. Brasils National Institute of Space Research spår at mengden nedbør i sentrale- og nordlige deler av Brasil vil ligge under 40-50 % av normalen de neste tre månedene.

– Det er klart at den dramatiske økningen i branner skyldes avskoging og annen menneskelig aktivitet. En intakt regnskog kan ikke brenne, og tidligere sa man at Amazonas hadde to årstider; den våte og den våtere. Men med økende avskoging har deler av Amazonas fått en tørkeperiode i året, sier generalsekretær i Regnskogfondet Øyvind Eggen

Hvorfor får ikke denne store krisen heftig mediedekning? Jeg fant ikke ut av det før jeg tilfeldigvis så en instastory for noen dager siden, og klikket meg inn på vg, tv2 og nettavisen for å lese mer. Vel, jeg fant ikke en eneste overskrift om at verdens største regnskog står i full brann. Det jeg derimot fant saker om er andre «viktige» ting som Ex on the Beach, bompengekrangel i norsk politikk, og hvilke øvelser du kan gjøre for å få sprettrumpe. Når skal vi begynne å bry oss om det som faktisk er viktig? Hva gjør DU for å ta vare på jorda?

English

Did you know that the Amazon is on fire? It is actually burning so much that the fire can be seen from space, according to NASA. The state of Amazon declared crisis earlier this month, due to the fires, and The National Institute for Space Research claims that there’s been an 84 % increase in fire compared to 2018 ((https://www.bbc.com/news/world-latin-america-49415973).

The Amazon, the largest rain forest in the world, is a massive carbon storage, and is important to decrease global warming. It is critical for every form of life on the Earth, and is the home for more than 3 million species of plants and animals, as well as a million rural people (https://www.bbc.com/news/world-latin-america-49415973). The Amazon is essential for the air that we breath, and we simply cannot live without it.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er 113c5b55-41a5-480d-8e5b-57280bfa49e8

There has been more than 9000 fires in the Amazon just the last week, and the Rainforest Foundation Norway says that part it is close to collapse. This is critical! Previously the humid would protect it from many fires, but according to the National Institute of Space Research in Brazil they expect a drop of 40-50 % of rain for the next three weeks.

The increase in fires in the rain forest is multifactorial, but a big part of it is due to deforestation and agriculture. According to Øyving Eggen, CEO of the Rainforest Foundation in Norway the Amazon used to have to seasons: one wet season, and one more wet season. With the increase in deforestation some parts of the rain forest has become dry.

My question is this: why doesn’t the crisis in the Amazon gain more attention from the media? When I clicked in on some of Norways largest news papers the other day, I couldn’t find a single headline about it. It is time to replace headlines about gossip, make-up and sports, with things that actually matters: the safety and health of our planet. What do you do to make sure that future generations will have a planet Earth?

Staycation – Vestlandet

Sommerens andre utflikt ble av den spontane sorten. Og det er jo ofte når man tør å være spontan at de beste opplevelsene oppstår! Absolutt ikke noe unntak for denne turen.

Greia var den at vi hadde fått i julegave fra mamma og pappa at vi fikk være med på en selvvalgt topptur, og etter litt undersøkelse så valgte vi sammen å dra på Skåla. Denne turen fikk vi ikke gjennomført i fjor grunnet dårlig vær, så vi skulle derfor forsøke i år. Vi hadde sett oss ut å gå turen på en tirsdag, og fulgte spent med på været. Det ville seg slik at desto nærmere dagen vi kom, desto dårligere så været ut. Vi valgte likevel å kjøre nedover mot Hjelle på mandagen, hvor vi overnattet på et utrolig sjarmerende familiehotell. Vi passerte Lom på kjøreturen nedover, og fikk sett den nydelige stavkirken deres.

Når vi våknet på tirsdagen kjørte vi ca 40 minutter mot parkeringsplassen nedenfor Skåla, og startet turen opp det som er kjent som Norges lengste motbakke, og Nord-Europas høyeste fjell med foten i havet. Turen, fra start til slutt, går i relativt bratt motbakke. Melkesyra kom ganske kjapt. Vi brukte nesten 7 timer totalt på vei opp inkludert pauser, blant annet en lang pause ved Skålavatnet, og da tok vi det i et rolig tempo (man har ikke så mye valg etterhvert, hehe).

Skålavannet. Vannet ligger på ca 1100 meter, og vi skulle opp litt over 700 til. Her var vi straks i gang med det aller bratteste partiet.

Da vi skulle begi oss oppover det aller bratteste partiet, kom skodden og regnet. Skodden ble etterhvert såpass tett, at vi ikke så Skålatårnet nesten før vi var der. Vi hadde dermed ingen utsikt, men når vi våknet morgenen etter var solen frem, det var 20 grader den dagen og vi kunne stå opp til tidenes utsikt. Dette var litt av en opplevelse!

Skålatårnet

Nedturen var utrolig fin, og det var en varm og solfylt dag. Vi var så utrolig glad for at vi ikke gikk opp denne dagen, for da hadde vi trengt å bære med utrolig mye vann. Det skal sies at nedturen krever sin mann den også, for man får ganske heftig melkesyre i beina etterhvert av å konstant gå å bremse. Vi brukte 4,5 time på vei ned, og var helt gelè i føttene etterpå. Vi kjørte videre til hotellet vårt i Innvik, og nøt en rolig ettermiddag og kveld her. Neste morgen kjørte vi videre mot Briksdalsbre, en del av Jostedalsbreen. Det å se breen var en todelt opplevelse, for selv om den er utrolig fin, så er det en ganske stor bismak i munnen når man ser hvor mye den har smeltet – og særlig de siste 20 årene. Hvordan folk kan fornekte global oppvarming forstår jeg like av, når bevisene er så sterke og overalt rundt oss!

Norsk natur er så utrolig vakker!

Etter å ha overnattet like ved isbreen, kjørte vi videre neste dag mot Loen skylift. Denne ligger på ca 1000 meter, bruker bae 5-7 minutter opp, og på toppen får man utsikt over Loen. Her har man også mulighet til å gå på flere turer innover fjellet, men vi var så utrolig støle i legger og lår etter Skålaturen enda at vi slet mer enn nok med å gå rett bortover. Dessuten så skulle vi gå Galdhøpiggen dagen etterpå, og trengte all den restitusjon vi kunne få innen da.

Etter å ha kommet ned fra skyliften kjørte vi mot Elveseter hotell, hvor vi skulle overnatte før vi skulle gå Galdhøpiggen dagen etterpå.

På vei over Nord-Europas høyeste fjellovergang

Vi møtte opp på Juvasshytta, og skulle gå turen til Galdhøpiggen derifra. Vi gikk først en liten time fra hytta og inn mot starten av Styggbreen. Deretter selet vi oss opp, og brukte rundt 50 minutter over breen. Så gjenstod siste stykket, som var det aller bratteste. Vi var utrolig heldige med været her også, er ikke hver dag man kan gå til toppen av Norge i bare shorts og t-skjorte!

Når det kommer til mat (siden vi begge er veganere) så var vi smarte nok til å pakke med og mealpreppe mye mat hjemmefra. Utvalget av vegansk mat var lite nedover her, siden vi stort sett befant oss i småe byer.

Alt i alt hadde vi en utrolig fin tur til Vestlandet, og vi var så heldige med været som vi kunne vært. Vi hadde sydentemperaturer alle dager, med unntak av dagen vi gikk til Skåla (heldigvis). Norge er et utrolig vakkert land, og det anbefales for alle å benytte anledningen til å se seg litt rundt. Det er ikke bare i utlandet at det er fint!

På denne begivelsesrike uken klarte vi å få med oss Norges lengste motbakke, verdens nest lengste fjord, Europas største isbre, Nord-Europas høyeste fjellovergang og Nord-Europas høyeste fjelltopp.

Har dere noen flere fine plasser og/eller opplevelser som jeg burde sjekke ut?

Montenegro

Da jeg og samboeren skulle finne ut hvor vi ville reise på sommerferie i år kom vi tilfeldigvis over Montenegro. Montenegro er et land jeg ikke har hatt noe særlig forhold til, og jeg har aldri tenkt at jeg må reise dit. Men da jeg begynte å undersøke litt nærmere så fremstod det som en fin destinasjon for oss. Vi bestilte flybilletter til og fra Tivat, og overnatting gjennom Airbnb i 3 dager i Kotor, og 4 dager på hotell i Becici, like utenfor Budva.

Allerede da vi fløy inn mot Tivat ble vi satt ut over hvor fint det var. Vi forstod raskt hvorfor det heter Montenegro (svarte fjell), for landet var fullt av mørke fjelltopper. I tillegg er det klippekyst, og mye grønt.

Vi plukket opp leiebilen vår på flyplassen i Tivat, og kjørte en halvtimes tid før vi kom til Kotor. I det vi kjørte inn i byen ble vi lamslått over hvor idyllisk denne plassen var. Den første dagen brukte vi på å gjøre oss kjent, og på å utforske gamlebyen.

Gamlebyen i Kotor

To av byens mange katter

Kotor blir også kalt Europas kattehovedstad, og vi skjønte raskt hvorfor: det var katter overalt. Alle var veldige rolige, og tydelig vant med mennesker.

Neste dag satte vi oss i leiebilen og kjørte en halvtimes tid nordover til vi kom frem til Perast. Perast står på UNESCOs verdensarvliste, og var en sjarmerende liten by. Her er det forbudt for biler å kjøre (annet enn de med spesiell tillatelse).

Deretter kjørte vi tilbake mot Kotor, og videre mot Lovćen og Njegoš mausoleum som ligger på 1657 meter over havet. Det var litt av en kjøretur, på en veldig smal og svingete vei. Det var flere ganger der vi møtte motgående trafikk hvor vi måtte begynne å rygge nedover til vi fant et parti der to biler akkurat kunne passere hverandre. Når vi parkerte bilen måtte vi betale inngangsbillett for å komme til mausoleumet, og det gjenstod over 400 trappetrinn. Utsikten var utrolig flott, turen var absolutt verdt det, og vi kom oss opp på toppen!

Utsikt over Kotor på vei opp til Lovćen. — *Utsikt ned mot Kotor*

Dag 3 var det på tide med sol og bad, og vi kjørte ca. 20 minutter for å komme til Jaz beach.

Dag 4 var det på tide å pakke sakene, sjekke ut av vår Airbnb i Kotor, og kjøre den drøye halvtimen ned til Budva og Becici. Denne dagen gikk med til å få sjekket inn, gjort oss kjent, trene på styrkerommet, og å slappe av ved bassengkanten.

Dag 5 kjørte vi ned til Becici beach, som lå 10 minutter unna hotellet vårt. Her ble det først soling og bading, før vi leide enn vannscooter og fikk kjølt oss ned. Her fikk vi også sett den vakre naturen fra sjøen, og vi fikk også en sneakpeek på Sveti Stefan.

Dag 6 kjørte vi inn til Budva, og utforsket gamlebyen. Her var det en utrolig fin og rolig atmosfære, og gamlebyen var så nydelig at vi begge falt for den.

Utsikt over gamlebyen

Utsikt fra Mogren beach mot gamlebyen

Dag 7 kjørte vi til Sveti Stefan, en helt særegen liten øy 10 minutter sør fra Becici. Her fikk vi både tatt bilder, leid oss solsenger og badet. Vannet var helt turkist og klart, og det var helt nydelig å svømme rundt med utsikt mot Sveti Stefan.

Dag 8 pakket vi, sjekket ut, og kjørte ca. 1,5 time nordover igjen til Tivat.

Den eneste ulempen for oss med denne turen var utvalget av vegansk mat. Vi hadde med noe mat hjemmefra, og tilberedte også noe mat i vår Airbnb og på hotellet. Vi sørget for å ha overnatting med matlagingsmuligheter, og er glade for det i ettertid. Vi personlig opplevde ikke noen utfordringer med det å være to skeive i landet, men fikk likevel inntrykk av at de henger et stykke bak mer «vestlige» land i sitt homosyn.

Montenegro var en helt nydelig destinasjon, og vi fikk sett og opplevd veldig mye på den uken vi var der. Turen kan absolutt anbefales for deg som liker kombinasjonen av vakker natur, sol og varme, og historie. Det anbefales også å ha leiebil hvis man ønsker å få mest mulig ut av turen, men vær oppmerksom på at trafikken kan være noe hissig. Valutaen i Montenegro er euro, og prisene er lave sett med norske øyne.

Har du vært i Montenegro? Eller kunne du tenke deg å reise dit?

Wanderlust

Helt siden jeg var liten har jeg alltid elsket å reise og oppleve nyte steder, lære nye språk og oppdage nye kulturer. Jeg føler jeg vokser litt som person for hver gang jeg reiser, og jeg tar med meg minner for livet hjem. Ingenting er som følelsen av å pakke kofferten, og å starte reisen til et nytt sted. Jeg anser meg som en samler av land, og har for øyeblikket krysset av 20 land i samlingen min.

Når jeg kommer på en ny plass elsker jeg å føle på hvordan livet for de som bor her er, og jeg passer på å alltid komme meg litt utenfor selve turistkjernen. Det er jo her sjelen i stedet ligger, og erfaringsbasert også her de virkelige perlene og opplevelsene befinner seg.

Når vi reiser er jeg alltid den som bruker mye tid i forkant på å lese meg opp på tips, og å sette opp en plan over hva jeg vil få med meg og når for å få utnyttet ferien på best mulig vis. Vi pleier som regel alltid å leie en leiebil når vi reiser, nettopp fordi vi da blir friere, og vi får med oss mer. Jeg er også veldig glad i å ligge på stranda og slappe av, så nøkkelen for en fantastisk ferie for meg ligger i å finne en god balanse mellom avslapning og utforsking.

Denne sommeren har vi allerede fått reist litt, både utenlands og innenlands, og jeg tenkte å ta dere med litt på våre opplevelser og anbefalinger. De neste to innleggene vil omhandle Montenegro, som vi reiste til i slutten av juni, og vår kjøretur til Vestlandet, som vi kom hjem fra forrige uke.

Har dere reist noen steder som dere kan anbefale til meg?

Veganske proteinkilder // Vegan protein sources

“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)

En av de mest misforståtte makronæringsstoffene er protein. Folk overdriver hvor mye protein vi egentlig trenger, hvorfor protein er viktig og hvor protein kommer fra. Som veganer er «hvor får du proteinet ditt fra?» et av de vanligste spørsmålene man får. Dette fordi folk flest tror at protein kommer fra kjøtt. Og ja, det er proteiner i kjøtt. Men det er også proteiner i planter.

Hva er egentlig protein?
Protein er et av makronæringsstoffene som vi trenger, på samme måte som karbohydrater og fett. Proteiner består av hundre- eller tusenvis av langkjedete kjeder av aminosyrer. Det finnes rundt 20 ulike typer aminosyrer (alt etter hvordan man teller de). Proteiner brukes og blir slitt, så vi er avhengige av å utvikle og tilføre nye proteiner til kroppen. Ved å spise proteiner får vi tilført nye aminosyrer, som kan brukes som nye brikker. Åtte av aminosyrene kalles essensielle aminosyrer, som vil si at kroppen ikke kan produsere de selv, så vi er derfor avhengige av å få tilførsel gjennom kostholdet. Der mange tror at man trenger kjøtt for å få proteiner av høy kvalitet, viser nå store mengder ny forskning at planteproteiner, som fører til en jevn og rolig proteinsyntese, er det sunneste proteinet (Campbell & Campbell, 2006).

Hvor finner vi planteproteiner?
Det finnes mange veganske proteinholdige matvarer, som for eksempel seitan, tofu, tempeh, linser, kikerter, kidneybønner, quinoa, næringsgjær, erter, hempfrø, spirulina, soyaprodukter (melk, yoghurt etc.), havregryn/-mel og veganske proteinpulver.

«We now know that through enormously complex metabolic systems, the human body can derive all the essential amino acids from the natural variety of plant proteins that we encounter every day» (Campbell & Campbell, 2006).

Kilder:

Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.

English

“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)

One of the most common misunderstanding when it comes to macro nutrients is about protein, and specifically about how much protein we need, why protein is important, what role it plays and where protein comes from. As a vegan one of the most common questions you will get asked is «where do you get your proteins from?». This stems mostly from the misunderstanding that protein only exists in meat. Yes, there are protein in meats. But there are also proteins in plants.

What is protein?
Protein is one of the macro nutrients that we need, just like fats and carbohydrates. Proteins consists of long chains of hundreds- or thousands of amino acids. There are around 20 different types of amino acids. Proteins will eventually need replacement. Our body can produce some of the amino acids, but eight of the amino acids are called essential amino acids – meaning that we need to get them from outside our bodies, in the food we eat. Where many people used to believe that we could only get protein from meat, or that protein from meat are of high quality, mountain of compelling research now shows that plant protein, which leads to a slow and steady protein synthesis, are the healthiest protein (Campbell & Campbell, 2006).

Where can you find vegan protein?
There are tons of vegan proteinsources, like for example tofu, chickpeas, green peas, tempeh, seitan, lentils, kidneybeans, quinoa, vegan protein powders, nutritional yeast, hemp seeds, spirulina, soy products (milk, yoghurt etc.) and oats.

Sources:

Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.

Smertemestring

I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen «Pain in Europe» (2003).

Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig?
Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:

Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer.
Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv.

Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor «alvorlig» det er.

Ulike typer smerte
Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.

Forbigående smerteer den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade.

Akutt smerteer en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte.

Kronisk smerteer smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer.

Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:

Risikofaktorer for kroniske smerter er:

Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte.
Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer.
Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.

Forebyggende faktorer og behandling
Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste «feilen» er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en «grunnform» i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell.
Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke).
Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon («utkonkurrere» vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming.
Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.