“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)
En av de mest misforståtte makronæringsstoffene er protein. Folk overdriver hvor mye protein vi egentlig trenger, hvorfor protein er viktig og hvor protein kommer fra. Som veganer er «hvor får du proteinet ditt fra?» et av de vanligste spørsmålene man får. Dette fordi folk flest tror at protein kommer fra kjøtt. Og ja, det er proteiner i kjøtt. Men det er også proteiner i planter.
Hva er egentlig protein? Protein er et av makronæringsstoffene som vi trenger, på samme måte som karbohydrater og fett. Proteiner består av hundre- eller tusenvis av langkjedete kjeder av aminosyrer. Det finnes rundt 20 ulike typer aminosyrer (alt etter hvordan man teller de). Proteiner brukes og blir slitt, så vi er avhengige av å utvikle og tilføre nye proteiner til kroppen. Ved å spise proteiner får vi tilført nye aminosyrer, som kan brukes som nye brikker. Åtte av aminosyrene kalles essensielle aminosyrer, som vil si at kroppen ikke kan produsere de selv, så vi er derfor avhengige av å få tilførsel gjennom kostholdet. Der mange tror at man trenger kjøtt for å få proteiner av høy kvalitet, viser nå store mengder ny forskning at planteproteiner, som fører til en jevn og rolig proteinsyntese, er det sunneste proteinet (Campbell & Campbell, 2006).
Hvor finner vi planteproteiner? Det finnes mange veganske proteinholdige matvarer, som for eksempel seitan, tofu, tempeh, linser, kikerter, kidneybønner, quinoa, næringsgjær, erter, hempfrø, spirulina, soyaprodukter (melk, yoghurt etc.), havregryn/-mel og veganske proteinpulver.
«We now know that through enormously complex metabolic systems, the human body can derive all the essential amino acids from the natural variety of plant proteins that we encounter every day» (Campbell & Campbell, 2006).
Kilder:
Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.
English
“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)
One of the most common misunderstanding when it comes to macro nutrients is about protein, and specifically about how much protein we need, why protein is important, what role it plays and where protein comes from. As a vegan one of the most common questions you will get asked is «where do you get your proteins from?». This stems mostly from the misunderstanding that protein only exists in meat. Yes, there are protein in meats. But there are also proteins in plants.
What is protein? Protein is one of the macro nutrients that we need, just like fats and carbohydrates. Proteins consists of long chains of hundreds- or thousands of amino acids. There are around 20 different types of amino acids. Proteins will eventually need replacement. Our body can produce some of the amino acids, but eight of the amino acids are called essential amino acids – meaning that we need to get them from outside our bodies, in the food we eat. Where many people used to believe that we could only get protein from meat, or that protein from meat are of high quality, mountain of compelling research now shows that plant protein, which leads to a slow and steady protein synthesis, are the healthiest protein (Campbell & Campbell, 2006).
Where can you find vegan protein? There are tons of vegan proteinsources, like for example tofu, chickpeas, green peas, tempeh, seitan, lentils, kidneybeans, quinoa, vegan protein powders, nutritional yeast, hemp seeds, spirulina, soy products (milk, yoghurt etc.) and oats.
«We now know that through enormously complex metabolic systems, the human body can derive all the essential amino acids from the natural variety of plant proteins that we encounter every day» (Campbell & Campbell, 2006).
Sources:
Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.
I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen «Pain in Europe» (2003).
Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig? Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:
Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer.
Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv.
Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor «alvorlig» det er.
Ulike typer smerte Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.
Forbigående smerteer den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade.
Akutt smerteer en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte.
Kronisk smerteer smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer.
Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:
Risikofaktorer for kroniske smerter er:
Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte.
Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer.
Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.
Forebyggende faktorer og behandling Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste «feilen» er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en «grunnform» i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell. Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke). Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon («utkonkurrere» vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming. Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.
Tenk at vi har kommet hit i vårt samfunn at vi sløser bort så mye tid, vennskap, kjærlighet, energi og søvn på mobiltelefonen vår. Vi går glipp av store og små øyeblikk fordi vi hadde nesa begravd i skjermen. Tenk deg alle samtalene som blir halvveise siden du ikke er 100 % tilstede. Tenk så mye energi du bevisst eller ubevisst bruker på å skulle dokumentere «alt». Hver gang du tar opp telefonen avbryter du tilstedeværelsen din i øyeblikket.
Telefonen har faktisk blitt så «viktig» for oss at man blir avhengig av den. Tilstanden nomofobi betegner separasjonsangsten folk kan få uten telefonen, som innebærer symptomer som økt blodtrykk, engstelighet og økt puls.
Det er også mange som kobler sykdommer som depresjon, diabetes, hjertesykdom eller overvekt til overdrevent mobilbruk. Vi mennesker er rett og slett ikke laget for det høye stressnivået som vi blir påført av mobilene.
En undersøkelse fra 2014 på 2000 briter viste at de gjennomsnittlig sjekket telefonen sin 221 ganger i døgnet, som utgjør ca. hvert fjerde våkne minutt. Dette er så sykt.. Og det er ikke bare tidskrevende, det påvirker også mer enn hva hvermannsen kanskje skulle tro.
Forskning har vist at det blålige lyset fra data- og mobilskjermene fører til at man blir våkne, og mange har derfor problemer med innsovningen etter å ha brukt mobilen om kvelden.
Skjermbruk fører til manglende selvmonitorering. Når du holder på med noe som opptar deg på et skjermmedium, så klarer du ikke å legge merke til andre behov kroppen har, som søvn, sult eller slitenhet.
Skjermmediene øker aktiveringsnivået, og det tar tid å komme ned fra dette høye nivået. Så ser du på en spennende film , eller spiller et gøyalt spill, eller hva det måtte være du holder på med, så blir det ofte vanskelig å falle til ro etterpå.
Dette bidrar til at man blir sittende på mobilen oftere og lengre enn man hadde tenkt, og vipps så har man sjekket mobilen 221 ganger det siste døgnet. Og har man det med å bruke mobiler, nettbrett og TV ut over kvelden kan konsekvensen bli at man lever med kronisk søvnmangel.
Jeg har bestemt meg for å kutte ned drastisk på skjermtid. Det er nok flere årsaker til det, men mitt behov for å være mindre på mobiltelefonen skyldes nok primært at jeg har blitt mer opptatt av å være tilstede – leve i nuet – etter jeg begynte å meditere. Jeg blir mer og mer bevisst på hvor stor plass mobiltelefonene tar i hverdagene våre, og jeg ønsker ikke å gå glipp av livet her og nå bare for å kunne være oppdatert til en hver tid på hva som skjer på sosiale medier. Jeg har siden 1. januar ikke brukt sosiale medier før 08.30 eller etter 20.00. Jeg har på varsel på telefonen både på skjermtid, og er ikke på telefonen etter klokka 20.00. Jeg har også varsel på makstid på sosiale medier i løpet av en dag, som jeg foreløpig har satt på 1 time og 15 minutter. Telefonen har fått en fast plass hjemme, som vil si at jeg aktivt må reise meg opp og gå til den dersom jeg ønsker å sjekke noe. Dette har ført til at jeg har begrenset mobilbruken mye, men jeg ønsker enda å kutte ned enda mer.
Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall.
LUNGEKREFT Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert – tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken – faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å «skjule» sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen.
Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit – what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken.
Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det «dårlige» kolesterolet (LDL), og øke det «gode» kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7).
Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene «overlever» denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510).
Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok’ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper.
KOLS KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg.
Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom – som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80).
ASTMA Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404).
Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55).
Dette innlegget er inspirert av boken «How not to die» av Michael Greger.
I det siste har jeg tenkt mye på hvor forskrudd verden vår egentlig er. Vi ødelegger jorda og hverandre, for hva? Det går ikke èn dag uten at det skjer noe elendighet, enten i form av krig, terrorangrep, baksnakking, mobbing, slåssing eller det som verre er. Vi har homofober, rasister, dyremishandlere, voldtektsmenn, pedofile, terrorister, drapsmenn. Enten blir man hatet for sin hudfarge, kroppsfasong, språket, hvilket lag man heier på, hvilke(t) kjønn man faller for, hvilket samfunnssyn man har. Vi rotter oss sammen i grupper, og hater på andre grupper. Uten at det er i det hele tatt er en logikk bak det. Det er på tide å våkne opp!
Hva er det egentlig som gjør at vi ikke klarer å leve sammen som en enhet på denne jordkloden? Hvorfor er det så vanskelig å se hverandre for det vi er: earthlings (an inhabitant of the earth; worldling)? Eller enda bedre: hvorfor ser vi ikke alle arter som likeverdige? Mennesker, hunder, griser, fugler, haier – vi er alle det samme: en art. Et dyr. En jordboer. En earthling. Vi har alle det samme hjemmet. Og bør vi ikke da ha noen felles intensjoner? Om å få leve et godt liv her på jordkloden vår. Om å ta vare på hjemmet vårt. Om å ta vare på hverandre. Det er da vel ikke så utrolig vanskelig å få til dette? Noen forhåndsregler, som for eksempel at man ikke oppfører seg dust overfor hverandre, så kunne vi alle fått levd et lykkelig liv. Ja, det vil alltid være noen mennesker og dyr man liker bedre enn andre. Noen man klikker bra med, og andre man ikke kan fordra. Men trenger vi å være dust fordi? Er det så vanskelig å bare la det gå? Være «the bigger person». Rise above, and so on.
En annen ting er at om vi skal ha en jordklode så må vi for guds skyld begynne å ta vare på den. Alle syn, alle tanker, alle krav, mine, dine, vårt – ingenting vil bety en dritt dersom jorda går under. Vi bør begynne å skjønne by now at vi er på vei i en veldig skremmende retning. Vi forsøpler jorda, vi overforbruker dens ressurser, vi overbefolker den. Er vi virkelig så egoistiske at vi ikke gidder å bry oss bare fordi den trolig ikke vil gå under under vår levetid? Driter vi virkelig så heftig i fremtidige generasjoner?
Kan vi ikke bare alle sammen begynne å bry oss om større ting enn oss selv? Kan vi ikke dra i samme retning – mot en felles gevinst? Til syvende og sist er vi alle det samme – en earthling. Vær et medmenneske. Slutt å vær egoistisk. Gå foran med et godt eksempel. Alt starter med nettopp DEG. Spre kjærlighet rundt deg. Plukk opp søppel. Kildesorter. Smil til fremmede. Gi hjelp til noen som trenger det.
Når skal dere slutte å gå direkte i forsvarsposisjon når dere får servert fakta om hvor helseskadelig, miljøskadelig og skadelig for dyra kjøttet deres er? Når skal dere tørre å i det minste forsøke å prosessere all den tilgjengelig informasjonen ut der, og faktisk tørre å stille spørsmålstegn med egne matvaner? Når skal dere slutte å lukke øynene og holde for ørene, fordi det er så ubehagelig for dere å ikke kunne forsvare deres matvalg på en rasjonell måte, annet enn å si at det smaker godt med kjøtt?
Denne uken ble rapporten til EAT-Lancet-kommisjonen lansert. Det er Gunhild Stordalens organisasjon EAT og The Lancet (en av verdens eldste og høyest anerkjent medisinske tidsskrift) som står bak denne rapporten. De har samlet 37 av verdens mest anerkjente forskere fra totalt 16 land for å undersøke hvilket type kosthold verdens befolkning må ha for at vi skal kunne leve sunt og bærekraftig, og samtidig ha nok mat til å brødfø hele verdens befolkning. Denne rapporten konkluderer med at kostholdet bør se slik ut:
Det er med andre ord kun anbefalt å spise 14 gram ku, lam og gris per dag, noe som tilsvarer én skive salami (ca.). Vi må fordoble inntaket av nøtter, frukt, grønnsaker og belgfrukter. Den største, og eneste studien (såvidt jeg vet) i en slik skala gjort på kosthold og kostholdets effekt på helse og miljø konkluderer altså med at man må kutte kjøttinntaket betraktelig. Mange synes denne typen kosthold er ekstremt, men ifølge Harvard-professor Walter Willett så er det ikke et slikt kosthold som er ekstremt, det er dagens vestlige kosthold – med et veldig høyt kjøttinntak og tilsvarende lite grønnsaker. Dette har selvfølgelig (som forventet) fått MANGE til å rase, og vi kunne lese i E24 at den norske kjøttlobbyen har mobilisert, og at de har en plan om å «nyansere budskapene, og avdekke faglige svakheter i forskningen» (her). Kjøttlobbyen har altså, i forkant av at rapporten i det hele tatt ble publisert, lagt en plan om hvordan de kan sverte denne studien. Denne planen fremgår i et internt skriv utarbeidet av Animalia (eid av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund) datert 10. januar. Siden de den 10. januar ikke engang visste hva denne rapporten kom til å konkludere med, så vil jeg si at det er ganske avslørende at de både vet at animalske produkter ikke er bra for helsen eller miljøet (eller dyra), og at de bevisst ønsker å mislede forbrukerne på grunnlag av egen gevinst. Animalia selv har uttalt at de vurderte det som «sannsynlig at kommisjonen vil anbefale kraftig reduksjon i produksjonen av kjøtt og melk». Hadde de kunne moralsk stå for det de jobber med, hadde de vel heller ikke forventet at denne rapporten ville påpeke noe skadelig for deres virke?
Et argument som går igjen er at norsk kjøttproduksjon er blant de mest klimavennlige i verden. Jeg leste også flere som kommenterte på EAT-rapporten at «dette angår ikke oss i Norge, siden vi «bare» står for 8,5 % av klimautslippene». Vel, siden når ble det slik at dersom man «bare» bidrar med litt elendighet, så trenger man ikke å jobbe med å forbedre seg? Bare fordi man bidrar med litt ødeleggelse av planeten, «bare» 85196 TONN storfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 100969 TONN fjørfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 137250 TONN svin ble slaktet i 2017 (tall tatt fra SSB her), «bare» 13190 fikk hjerteinfarkt i 2016 (tall her), «bare» 8650 fikk hjerneslag i 2016 (tall her) og det «bare» var 33564 nye krefttilfeller i 2017 (tall her) så skal man si seg fornøyd med at man ikke er blant verstingene i verden? Er det virkelig dit vi er kommet? Bør ikke vi i Norge, et av verdens rikeste land, heller føle et ekstra ansvar?
Jeg synes det er sjokkerende at folk enda benekter det faktum at kjøtt, melk, egg og andre animalske produkter er en av verstingene når det kommer til miljøødeleggelser av jordkloden vår, er linket til mange av de mest utbredte og dødelige sykdommene i verden i dag, og at man synes det er helt greit at mer enn 150 BILLIONER dyr (tall her) blir drept hvert eneste år – helt uten at vi trenger. Jeg synes vi er utrolig egoistiske som kun setter enkelhet, vaner og smaksløker foran livet til dyr, oss selv og fremtidige generasjoner. Det finnes ingen gode argumenter for dette, ingen! Man kan ikke lengre unnskylde det med at man ikke «vet», for nå er det så mye forskning og anerkjente helseorganisasjoner som bekrefter alt dette. Både FN og WHO har opplyst om både helserisikoen og miljøpåvirkningen av landbruket.
English
Dear meat-eaters: When are you going to stop being so defensive whenever someone gives you facts about the harm that your diet creates? When are you going to at least try to open up for the possibility that you might have been wrong? When are you going to stop closing your eyes and covering your ears, just because it is unpleasant for you to find out that the choices you take are causing bad health, destroying our planet and killing billions of animals every year?
This week the EAT-Lancet commision published their report. Gunhild Stordalens organization EAT and The Lancet (the oldest and one of the medical journals of highest quality) is behind the publication. They have gathered 37 of the worlds most recognized scientist from a totalt of 16 countries to research what type of diet we must have globally to live healthy and sustainable, and also be able to produce enough food for the entire earth’s population. They conclude that our diet need to look like this:
In other words: they recommend each of us to only eat about 14 grams of beef, lamd and pork daily – meaning that most of the worlds population need to drastically decrease their meat intake. We also must double the intake of fruit, vegetables, nuts and legumes. Many will find this diet to be extreme, but as professor Walter Willett from Harvard says «This is not extreme. It is the western diet of today that is extreme, with a high meat intake, and equivalent low vegetable intake». This report has made many people furious, and we could read in Norwegian newspapers that the Norwegian meat lobby are mobilizing their strength to destroy this report (link here). What I find interesting is that the meat lobby made a plan to destroy this report even before the results were made public, meaning that they must know that their business is no good.
Here in Norway a normal argument is that the Norwegian meat production is among the most climate friendly in the world. I also read many comments under the EAT-report saying that «this is not the case in Norway since we «only» stand for 8,5 % of the greenhouse gas emissions». Since when did it become a thing that if we «only» contribute with a little misery, we don’t have to work towards contributing with zero misery? If we only contribute with a little destroyal of the earth, «only» slaughter 85196 TONS of beef in 2017 (link here), «only» slaughter 100969 TONS of poultry (link here), «only» slaughter 137250 TONS of pork (link here), «only» 13190 people got a heart attack in 2016 (link here), «only» 8650 experienced stroke in 2016 (link here), and «only» 33564 people got a cancer diagnose in 2017 (link here), is it okay since we’re not one of the worst in the world? Do we really think that this is an okay way to think? Shouldn’t we here in Norway, one of the worlds richest countries, be more obligated to help saving the earth and the earths inhabitants?
I find it shocking and disappointing that people still deny the fact that meat, milk, eggs and other animal ingredients is one of the most contributing fact to the destroyal of the earth, is linked with many of the deadliest and most widespread diseases, and contribute to the slaughter of more than 150 BILLION animals each year (link here) – even when we don’t have to. I find humans who put their own habits, tastebuds and simplicity over the lives of so many animals, humans and future generations on earth extremely selfish and egoistic. With the knowledge we have today, that are being supported by the largest health organizations we have (UN, WHO), there are no excuse for continuing down this path.
“A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth – not just greenhouse gases but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.”
2018 var året der jeg gikk fra å spise litt meieriprodukter, til å spise 100 % plantebasert. Og på dette året har jeg merket stor forskjell på utvalget av vegansk mat her i Norge. I starten av 2018 var det svært begrenset utvalg på vanlige dagligvarebutikker, og særlig på restauranter. Etterspørselen og tilgjengeligheten på veganske alternativer har eksplodert, og de aller fleste butikker har i dag flere alternativer til animalske matvarer. Det finnes i dag flere helveganske restauranter i Trondheim (hvor jeg bor), og de aller fleste restauranter har veganske alternativer på menyen sin. Joda, man kan fremdeles komme over restauranter som kun kan servere pommes frites eller en tørr salat, eller som virkelig ikke aner hvordan man setter sammen en god vegansk rett. Men det viktigste er tross alt at restauranter har begynt å innse at de bør ha veganske alternativer på menyen sin.
Det skjedde store endringer i 2018, men veganere er fremdeles å betrakte som en minoritet. Det er lite nok utbredt til at folk fremdeles tror at man trenger kjøtt for å overleve, at veganere er ekstreme, radikale og hjernevasket, folk tror at veganere er underernært og feilernært, og det er heftige debatter på alle innlegg som omhandler veganisme.
Rekordmange meldte seg på Veganuary 2019 – hvor man forsøker å spise plantebasert i hele januar. Over 250.000 mennesker fra 193 land har meldt seg på, og er forhåpentligvis godt i gang med utfordringen.
Veganisme blir stadig mer og mer utbredt, og flere får opp øynene for alle de gode «bivirkningene» et plantebasert kosthold medfører. La oss fortsette å spre kjærlighet, gå foran med et godt eksempel, og håpe at 2019 blir year of the vegan!
“A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth – not just greenhouse gases but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.”
2018 was the year where I shiftet from occasionally eating dairy products, to eating a 100 % plant-based diet. In this year I have seen huge differences in vegan options here in Norway. In the beginning of the year it was really hard finding good vegan options in grocery stores and restaurants. The demand and availability of vegan options has exploded, and now you will find several good vegan options in almost every grocery store. There’s even a few 100 % vegan restaurants here in Trondheim (where I live), and most non-vegan restaurants have vegan options on their menus. Sure, there are still restaurants that have no idea even what vegan food is, or how you can make a good vegan dish. But still, the most important thing is that restaurants and stores have come to realize that they need to have vegan options.
2018 were a year of big changes, but vegans are still a minority. There’s still few enough of us, so that many people thing vegans are malnourished, brainwashed or really radical. In almost every cronicle written about veganism, there is so much hate in the comment sections below.
This year there were record numbers of people signing up for Veganuary – a challenge to eat only plant-based food in whole of January. More than 250.000 people from 193 different countries signed up, and hopefully are still going strong in the challenge.
Veganism is definitely getting more widespread, and more and more people are comming to realize the great benefits of a plant-based diet. Let’s keep spreading the love, and hope that 2019 indeed will become the year of the vegan!
