Sommerens andre utflikt ble av den spontane sorten. Og det er jo ofte når man tør å være spontan at de beste opplevelsene oppstår! Absolutt ikke noe unntak for denne turen.
Greia var den at vi hadde fått i julegave fra mamma og pappa at vi fikk være med på en selvvalgt topptur, og etter litt undersøkelse så valgte vi sammen å dra på Skåla. Denne turen fikk vi ikke gjennomført i fjor grunnet dårlig vær, så vi skulle derfor forsøke i år. Vi hadde sett oss ut å gå turen på en tirsdag, og fulgte spent med på været. Det ville seg slik at desto nærmere dagen vi kom, desto dårligere så været ut. Vi valgte likevel å kjøre nedover mot Hjelle på mandagen, hvor vi overnattet på et utrolig sjarmerende familiehotell. Vi passerte Lom på kjøreturen nedover, og fikk sett den nydelige stavkirken deres.
Lom stavkirkeHjelle
Når vi våknet på tirsdagen kjørte vi ca 40 minutter mot parkeringsplassen nedenfor Skåla, og startet turen opp det som er kjent som Norges lengste motbakke, og Nord-Europas høyeste fjell med foten i havet. Turen, fra start til slutt, går i relativt bratt motbakke. Melkesyra kom ganske kjapt. Vi brukte nesten 7 timer totalt på vei opp inkludert pauser, blant annet en lang pause ved Skålavatnet, og da tok vi det i et rolig tempo (man har ikke så mye valg etterhvert, hehe).
Utsikt mot Loen
Skålavannet. Vannet ligger på ca 1100 meter, og vi skulle opp litt over 700 til. Her var vi straks i gang med det aller bratteste partiet.
Da vi skulle begi oss oppover det aller bratteste partiet, kom skodden og regnet. Skodden ble etterhvert såpass tett, at vi ikke så Skålatårnet nesten før vi var der. Vi hadde dermed ingen utsikt, men når vi våknet morgenen etter var solen frem, det var 20 grader den dagen og vi kunne stå opp til tidenes utsikt. Dette var litt av en opplevelse!
Skålatårnet
Nedturen var utrolig fin, og det var en varm og solfylt dag. Vi var så utrolig glad for at vi ikke gikk opp denne dagen, for da hadde vi trengt å bære med utrolig mye vann. Det skal sies at nedturen krever sin mann den også, for man får ganske heftig melkesyre i beina etterhvert av å konstant gå å bremse. Vi brukte 4,5 time på vei ned, og var helt gelè i føttene etterpå. Vi kjørte videre til hotellet vårt i Innvik, og nøt en rolig ettermiddag og kveld her. Neste morgen kjørte vi videre mot Briksdalsbre, en del av Jostedalsbreen. Det å se breen var en todelt opplevelse, for selv om den er utrolig fin, så er det en ganske stor bismak i munnen når man ser hvor mye den har smeltet – og særlig de siste 20 årene. Hvordan folk kan fornekte global oppvarming forstår jeg like av, når bevisene er så sterke og overalt rundt oss!
Norsk natur er så utrolig vakker!
Det som er igjen av Briksdalsbre
Etter å ha overnattet like ved isbreen, kjørte vi videre neste dag mot Loen skylift. Denne ligger på ca 1000 meter, bruker bae 5-7 minutter opp, og på toppen får man utsikt over Loen. Her har man også mulighet til å gå på flere turer innover fjellet, men vi var så utrolig støle i legger og lår etter Skålaturen enda at vi slet mer enn nok med å gå rett bortover. Dessuten så skulle vi gå Galdhøpiggen dagen etterpå, og trengte all den restitusjon vi kunne få innen da.
Etter å ha kommet ned fra skyliften kjørte vi mot Elveseter hotell, hvor vi skulle overnatte før vi skulle gå Galdhøpiggen dagen etterpå.
På vei over Nord-Europas høyeste fjellovergang
Vi møtte opp på Juvasshytta, og skulle gå turen til Galdhøpiggen derifra. Vi gikk først en liten time fra hytta og inn mot starten av Styggbreen. Deretter selet vi oss opp, og brukte rundt 50 minutter over breen. Så gjenstod siste stykket, som var det aller bratteste. Vi var utrolig heldige med været her også, er ikke hver dag man kan gå til toppen av Norge i bare shorts og t-skjorte!
På Norges tak
Når det kommer til mat (siden vi begge er veganere) så var vi smarte nok til å pakke med og mealpreppe mye mat hjemmefra. Utvalget av vegansk mat var lite nedover her, siden vi stort sett befant oss i småe byer.
Alt i alt hadde vi en utrolig fin tur til Vestlandet, og vi var så heldige med været som vi kunne vært. Vi hadde sydentemperaturer alle dager, med unntak av dagen vi gikk til Skåla (heldigvis). Norge er et utrolig vakkert land, og det anbefales for alle å benytte anledningen til å se seg litt rundt. Det er ikke bare i utlandet at det er fint!
På denne begivelsesrike uken klarte vi å få med oss Norges lengste motbakke, verdens nest lengste fjord, Europas største isbre, Nord-Europas høyeste fjellovergang og Nord-Europas høyeste fjelltopp.
Har dere noen flere fine plasser og/eller opplevelser som jeg burde sjekke ut?
Da jeg og samboeren skulle finne ut hvor vi ville reise på sommerferie i år kom vi tilfeldigvis over Montenegro. Montenegro er et land jeg ikke har hatt noe særlig forhold til, og jeg har aldri tenkt at jeg må reise dit. Men da jeg begynte å undersøke litt nærmere så fremstod det som en fin destinasjon for oss. Vi bestilte flybilletter til og fra Tivat, og overnatting gjennom Airbnb i 3 dager i Kotor, og 4 dager på hotell i Becici, like utenfor Budva.
Allerede da vi fløy inn mot Tivat ble vi satt ut over hvor fint det var. Vi forstod raskt hvorfor det heter Montenegro (svarte fjell), for landet var fullt av mørke fjelltopper. I tillegg er det klippekyst, og mye grønt.
Vi plukket opp leiebilen vår på flyplassen i Tivat, og kjørte en halvtimes tid før vi kom til Kotor. I det vi kjørte inn i byen ble vi lamslått over hvor idyllisk denne plassen var. Den første dagen brukte vi på å gjøre oss kjent, og på å utforske gamlebyen.
Gamlebyen i Kotor
To av byens mange katter
Kotor blir også kalt Europas kattehovedstad, og vi skjønte raskt hvorfor: det var katter overalt. Alle var veldige rolige, og tydelig vant med mennesker.
Neste dag satte vi oss i leiebilen og kjørte en halvtimes tid nordover til vi kom frem til Perast. Perast står på UNESCOs verdensarvliste, og var en sjarmerende liten by. Her er det forbudt for biler å kjøre (annet enn de med spesiell tillatelse).
Sjarmerende Perast
Deretter kjørte vi tilbake mot Kotor, og videre mot Lovćen og Njegoš mausoleum som ligger på 1657 meter over havet. Det var litt av en kjøretur, på en veldig smal og svingete vei. Det var flere ganger der vi møtte motgående trafikk hvor vi måtte begynne å rygge nedover til vi fant et parti der to biler akkurat kunne passere hverandre. Når vi parkerte bilen måtte vi betale inngangsbillett for å komme til mausoleumet, og det gjenstod over 400 trappetrinn. Utsikten var utrolig flott, turen var absolutt verdt det, og vi kom oss opp på toppen!
Utsikt ned mot KotorNjegos mausoleum
Dag 3 var det på tide med sol og bad, og vi kjørte ca. 20 minutter for å komme til Jaz beach.
Utsikt ned mot Jaz Beach
Dag 4 var det på tide å pakke sakene, sjekke ut av vår Airbnb i Kotor, og kjøre den drøye halvtimen ned til Budva og Becici. Denne dagen gikk med til å få sjekket inn, gjort oss kjent, trene på styrkerommet, og å slappe av ved bassengkanten.
Dag 5 kjørte vi ned til Becici beach, som lå 10 minutter unna hotellet vårt. Her ble det først soling og bading, før vi leide enn vannscooter og fikk kjølt oss ned. Her fikk vi også sett den vakre naturen fra sjøen, og vi fikk også en sneakpeek på Sveti Stefan.
Dag 6 kjørte vi inn til Budva, og utforsket gamlebyen. Her var det en utrolig fin og rolig atmosfære, og gamlebyen var så nydelig at vi begge falt for den.
Utsikt over gamlebyen
Utsikt fra Mogren beach mot gamlebyen
Dag 7 kjørte vi til Sveti Stefan, en helt særegen liten øy 10 minutter sør fra Becici. Her fikk vi både tatt bilder, leid oss solsenger og badet. Vannet var helt turkist og klart, og det var helt nydelig å svømme rundt med utsikt mot Sveti Stefan.
Dag 8 pakket vi, sjekket ut, og kjørte ca. 1,5 time nordover igjen til Tivat.
Den eneste ulempen for oss med denne turen var utvalget av vegansk mat. Vi hadde med noe mat hjemmefra, og tilberedte også noe mat i vår Airbnb og på hotellet. Vi sørget for å ha overnatting med matlagingsmuligheter, og er glade for det i ettertid. Vi personlig opplevde ikke noen utfordringer med det å være to skeive i landet, men fikk likevel inntrykk av at de henger et stykke bak mer «vestlige» land i sitt homosyn.
Montenegro var en helt nydelig destinasjon, og vi fikk sett og opplevd veldig mye på den uken vi var der. Turen kan absolutt anbefales for deg som liker kombinasjonen av vakker natur, sol og varme, og historie. Det anbefales også å ha leiebil hvis man ønsker å få mest mulig ut av turen, men vær oppmerksom på at trafikken kan være noe hissig. Valutaen i Montenegro er euro, og prisene er lave sett med norske øyne.
Har du vært i Montenegro? Eller kunne du tenke deg å reise dit?
Helt siden jeg var liten har jeg alltid elsket å reise og oppleve nyte steder, lære nye språk og oppdage nye kulturer. Jeg føler jeg vokser litt som person for hver gang jeg reiser, og jeg tar med meg minner for livet hjem. Ingenting er som følelsen av å pakke kofferten, og å starte reisen til et nytt sted. Jeg anser meg som en samler av land, og har for øyeblikket krysset av 20 land i samlingen min.
Når jeg kommer på en ny plass elsker jeg å føle på hvordan livet for de som bor her er, og jeg passer på å alltid komme meg litt utenfor selve turistkjernen. Det er jo her sjelen i stedet ligger, og erfaringsbasert også her de virkelige perlene og opplevelsene befinner seg.
Når vi reiser er jeg alltid den som bruker mye tid i forkant på å lese meg opp på tips, og å sette opp en plan over hva jeg vil få med meg og når for å få utnyttet ferien på best mulig vis. Vi pleier som regel alltid å leie en leiebil når vi reiser, nettopp fordi vi da blir friere, og vi får med oss mer. Jeg er også veldig glad i å ligge på stranda og slappe av, så nøkkelen for en fantastisk ferie for meg ligger i å finne en god balanse mellom avslapning og utforsking.
Denne sommeren har vi allerede fått reist litt, både utenlands og innenlands, og jeg tenkte å ta dere med litt på våre opplevelser og anbefalinger. De neste to innleggene vil omhandle Montenegro, som vi reiste til i slutten av juni, og vår kjøretur til Vestlandet, som vi kom hjem fra forrige uke.
Har dere reist noen steder som dere kan anbefale til meg?
“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)
En av de mest misforståtte makronæringsstoffene er protein. Folk overdriver hvor mye protein vi egentlig trenger, hvorfor protein er viktig og hvor protein kommer fra. Som veganer er «hvor får du proteinet ditt fra?» et av de vanligste spørsmålene man får. Dette fordi folk flest tror at protein kommer fra kjøtt. Og ja, det er proteiner i kjøtt. Men det er også proteiner i planter.
Hva er egentlig protein? Protein er et av makronæringsstoffene som vi trenger, på samme måte som karbohydrater og fett. Proteiner består av hundre- eller tusenvis av langkjedete kjeder av aminosyrer. Det finnes rundt 20 ulike typer aminosyrer (alt etter hvordan man teller de). Proteiner brukes og blir slitt, så vi er avhengige av å utvikle og tilføre nye proteiner til kroppen. Ved å spise proteiner får vi tilført nye aminosyrer, som kan brukes som nye brikker. Åtte av aminosyrene kalles essensielle aminosyrer, som vil si at kroppen ikke kan produsere de selv, så vi er derfor avhengige av å få tilførsel gjennom kostholdet. Der mange tror at man trenger kjøtt for å få proteiner av høy kvalitet, viser nå store mengder ny forskning at planteproteiner, som fører til en jevn og rolig proteinsyntese, er det sunneste proteinet (Campbell & Campbell, 2006).
Hvor finner vi planteproteiner? Det finnes mange veganske proteinholdige matvarer, som for eksempel seitan, tofu, tempeh, linser, kikerter, kidneybønner, quinoa, næringsgjær, erter, hempfrø, spirulina, soyaprodukter (melk, yoghurt etc.), havregryn/-mel og veganske proteinpulver.
«We now know that through enormously complex metabolic systems, the human body can derive all the essential amino acids from the natural variety of plant proteins that we encounter every day» (Campbell & Campbell, 2006).
Kilder:
Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.
English
“He who does not know food, how can he understand the diseases of man?” – Hippocrates, the father of medicine (460-357 B.C.)
One of the most common misunderstanding when it comes to macro nutrients is about protein, and specifically about how much protein we need, why protein is important, what role it plays and where protein comes from. As a vegan one of the most common questions you will get asked is «where do you get your proteins from?». This stems mostly from the misunderstanding that protein only exists in meat. Yes, there are protein in meats. But there are also proteins in plants.
What is protein? Protein is one of the macro nutrients that we need, just like fats and carbohydrates. Proteins consists of long chains of hundreds- or thousands of amino acids. There are around 20 different types of amino acids. Proteins will eventually need replacement. Our body can produce some of the amino acids, but eight of the amino acids are called essential amino acids – meaning that we need to get them from outside our bodies, in the food we eat. Where many people used to believe that we could only get protein from meat, or that protein from meat are of high quality, mountain of compelling research now shows that plant protein, which leads to a slow and steady protein synthesis, are the healthiest protein (Campbell & Campbell, 2006).
Where can you find vegan protein? There are tons of vegan proteinsources, like for example tofu, chickpeas, green peas, tempeh, seitan, lentils, kidneybeans, quinoa, vegan protein powders, nutritional yeast, hemp seeds, spirulina, soy products (milk, yoghurt etc.) and oats.
«We now know that through enormously complex metabolic systems, the human body can derive all the essential amino acids from the natural variety of plant proteins that we encounter every day» (Campbell & Campbell, 2006).
Sources:
Campbell, T. C., & Campbell, T. M. (2006). The China study: The most comprehensive study of nutrition ever conducted and the startling implications for diet, weight loss and long-term health.
I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen «Pain in Europe» (2003).
Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig? Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:
Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer.
Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv.
Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor «alvorlig» det er.
Ulike typer smerte Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.
Forbigående smerteer den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade.
Akutt smerteer en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte.
Kronisk smerteer smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer.
Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:
Risikofaktorer for kroniske smerter er:
Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte.
Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer.
Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.
Forebyggende faktorer og behandling Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste «feilen» er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en «grunnform» i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell. Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke). Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon («utkonkurrere» vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming. Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.
Tenk at vi har kommet hit i vårt samfunn at vi sløser bort så mye tid, vennskap, kjærlighet, energi og søvn på mobiltelefonen vår. Vi går glipp av store og små øyeblikk fordi vi hadde nesa begravd i skjermen. Tenk deg alle samtalene som blir halvveise siden du ikke er 100 % tilstede. Tenk så mye energi du bevisst eller ubevisst bruker på å skulle dokumentere «alt». Hver gang du tar opp telefonen avbryter du tilstedeværelsen din i øyeblikket.
Telefonen har faktisk blitt så «viktig» for oss at man blir avhengig av den. Tilstanden nomofobi betegner separasjonsangsten folk kan få uten telefonen, som innebærer symptomer som økt blodtrykk, engstelighet og økt puls.
Det er også mange som kobler sykdommer som depresjon, diabetes, hjertesykdom eller overvekt til overdrevent mobilbruk. Vi mennesker er rett og slett ikke laget for det høye stressnivået som vi blir påført av mobilene.
En undersøkelse fra 2014 på 2000 briter viste at de gjennomsnittlig sjekket telefonen sin 221 ganger i døgnet, som utgjør ca. hvert fjerde våkne minutt. Dette er så sykt.. Og det er ikke bare tidskrevende, det påvirker også mer enn hva hvermannsen kanskje skulle tro.
Forskning har vist at det blålige lyset fra data- og mobilskjermene fører til at man blir våkne, og mange har derfor problemer med innsovningen etter å ha brukt mobilen om kvelden.
Skjermbruk fører til manglende selvmonitorering. Når du holder på med noe som opptar deg på et skjermmedium, så klarer du ikke å legge merke til andre behov kroppen har, som søvn, sult eller slitenhet.
Skjermmediene øker aktiveringsnivået, og det tar tid å komme ned fra dette høye nivået. Så ser du på en spennende film , eller spiller et gøyalt spill, eller hva det måtte være du holder på med, så blir det ofte vanskelig å falle til ro etterpå.
Dette bidrar til at man blir sittende på mobilen oftere og lengre enn man hadde tenkt, og vipps så har man sjekket mobilen 221 ganger det siste døgnet. Og har man det med å bruke mobiler, nettbrett og TV ut over kvelden kan konsekvensen bli at man lever med kronisk søvnmangel.
Jeg har bestemt meg for å kutte ned drastisk på skjermtid. Det er nok flere årsaker til det, men mitt behov for å være mindre på mobiltelefonen skyldes nok primært at jeg har blitt mer opptatt av å være tilstede – leve i nuet – etter jeg begynte å meditere. Jeg blir mer og mer bevisst på hvor stor plass mobiltelefonene tar i hverdagene våre, og jeg ønsker ikke å gå glipp av livet her og nå bare for å kunne være oppdatert til en hver tid på hva som skjer på sosiale medier. Jeg har siden 1. januar ikke brukt sosiale medier før 08.30 eller etter 20.00. Jeg har på varsel på telefonen både på skjermtid, og er ikke på telefonen etter klokka 20.00. Jeg har også varsel på makstid på sosiale medier i løpet av en dag, som jeg foreløpig har satt på 1 time og 15 minutter. Telefonen har fått en fast plass hjemme, som vil si at jeg aktivt må reise meg opp og gå til den dersom jeg ønsker å sjekke noe. Dette har ført til at jeg har begrenset mobilbruken mye, men jeg ønsker enda å kutte ned enda mer.
Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall.
LUNGEKREFT Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert – tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken – faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å «skjule» sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen.
Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit – what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken.
Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det «dårlige» kolesterolet (LDL), og øke det «gode» kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7).
Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene «overlever» denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510).
Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok’ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper.
KOLS KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg.
Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom – som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80).
ASTMA Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404).
Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55).
Dette innlegget er inspirert av boken «How not to die» av Michael Greger.
