Hvordan unngå å dø av lungesykdom?

Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall. 

LUNGEKREFT
Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert – tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken – faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å «skjule» sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen. 

Bilderesultat for lungekreft

Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit – what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken. 

Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det «dårlige» kolesterolet (LDL), og øke det «gode» kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7)

Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene «overlever» denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510)

Bilderesultat for lungekreft

Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok’ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper. 

KOLS
KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg. 

Bilderesultat for copd

Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom – som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80)

ASTMA
Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404)

Bilderesultat for asthma

Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55)

Bilderesultat for plant-based

Dette innlegget er inspirert av boken «How not to die» av Michael Greger. 

Reklamer

Hvem skal fikse verden?

I det siste har jeg tenkt mye på hvor forskrudd verden vår egentlig er. Vi ødelegger jorda og hverandre, for hva? Det går ikke èn dag uten at det skjer noe elendighet, enten i form av krig, terrorangrep, baksnakking, mobbing, slåssing eller det som verre er. Vi har homofober, rasister, dyremishandlere, voldtektsmenn, pedofile, terrorister, drapsmenn. Enten blir man hatet for sin hudfarge, kroppsfasong, språket, hvilket lag man heier på, hvilke(t) kjønn man faller for, hvilket samfunnssyn man har. Vi rotter oss sammen i grupper, og hater på andre grupper. Uten at det er i det hele tatt er en logikk bak det. Det er på tide å våkne opp!

Bilderesultat for judging

Hva er det egentlig som gjør at vi ikke klarer å leve sammen som en enhet på denne jordkloden? Hvorfor er det så vanskelig å se hverandre for det vi er: earthlings (an inhabitant of the earth; worldling)? Eller enda bedre: hvorfor ser vi ikke alle arter som likeverdige? Mennesker, hunder, griser, fugler, haier – vi er alle det samme: en art. Et dyr. En jordboer. En earthling. Vi har alle det samme hjemmet. Og bør vi ikke da ha noen felles intensjoner? Om å få leve et godt liv her på jordkloden vår. Om å ta vare på hjemmet vårt. Om å ta vare på hverandre. Det er da vel ikke så utrolig vanskelig å få til dette? Noen forhåndsregler, som for eksempel at man ikke oppfører seg dust overfor hverandre, så kunne vi alle fått levd et lykkelig liv. Ja, det vil alltid være noen mennesker og dyr man liker bedre enn andre. Noen man klikker bra med, og andre man ikke kan fordra. Men trenger vi å være dust fordi? Er det så vanskelig å bare la det gå? Være «the bigger person». Rise above, and so on. 

En annen ting er at om vi skal ha en jordklode så må vi for guds skyld begynne å ta vare på den. Alle syn, alle tanker, alle krav, mine, dine, vårt – ingenting vil bety en dritt dersom jorda går under. Vi bør begynne å skjønne by now at vi er på vei i en veldig skremmende retning. Vi forsøpler jorda, vi overforbruker dens ressurser, vi overbefolker den. Er vi virkelig så egoistiske at vi ikke gidder å bry oss bare fordi den trolig ikke vil gå under under vår levetid? Driter vi virkelig så heftig i fremtidige generasjoner? 

Bilderesultat for were all earthlings

Kan vi ikke bare alle sammen begynne å bry oss om større ting enn oss selv? Kan vi ikke dra i samme retning – mot en felles gevinst? Til syvende og sist er vi alle det samme – en earthling. Vær et medmenneske. Slutt å vær egoistisk. Gå foran med et godt eksempel. Alt starter med nettopp DEG. Spre kjærlighet rundt deg. Plukk opp søppel. Kildesorter. Smil til fremmede. Gi hjelp til noen som trenger det. 

Bilderesultat for were all earthlings

Kjære kjøttspisere // Dear meat-eaters

For english, watch below.

Når skal dere slutte å gå direkte i forsvarsposisjon når dere får servert fakta om hvor helseskadelig, miljøskadelig og skadelig for dyra kjøttet deres er? Når skal dere tørre å i det minste forsøke å prosessere all den tilgjengelig informasjonen ut der, og faktisk tørre å stille spørsmålstegn med egne matvaner? Når skal dere slutte å lukke øynene og holde for ørene, fordi det er så ubehagelig for dere å ikke kunne forsvare deres matvalg på en rasjonell måte, annet enn å si at det smaker godt med kjøtt?

Denne uken ble rapporten til EAT-Lancet-kommisjonen lansert. Det er Gunhild Stordalens organisasjon EAT og The Lancet (en av verdens eldste og høyest anerkjent medisinske tidsskrift) som står bak denne rapporten. De har samlet 37 av verdens mest anerkjente forskere fra totalt 16 land for å undersøke hvilket type kosthold verdens befolkning må ha for at vi skal kunne leve sunt og bærekraftig, og samtidig ha nok mat til å brødfø hele verdens befolkning. Denne rapporten konkluderer med at kostholdet bør se slik ut:

 NY «GLOBAL DIETT»: Slik foreslår EAT-LANCET-kommisjonen at et vanlig kosthold bør se ut. Totalt 2500 kcal daglig med næringsfordeling.

Det er med andre ord kun anbefalt å spise 14 gram ku, lam og gris per dag, noe som tilsvarer én skive salami (ca.). Vi må fordoble inntaket av nøtter, frukt, grønnsaker og belgfrukter. Den største, og eneste studien (såvidt jeg vet) i en slik skala gjort på kosthold og kostholdets effekt på helse og miljø konkluderer altså med at man må kutte kjøttinntaket betraktelig. Mange synes denne typen kosthold er ekstremt, men ifølge Harvard-professor Walter Willett så er det ikke et slikt kosthold som er ekstremt, det er dagens vestlige kosthold – med et veldig høyt kjøttinntak og tilsvarende lite grønnsaker. Dette har selvfølgelig (som forventet) fått MANGE til å rase, og vi kunne lese i E24 at den norske kjøttlobbyen har mobilisert, og at de har en plan om å «nyansere budskapene, og avdekke faglige svakheter i forskningen» (her). Kjøttlobbyen har altså, i forkant av at rapporten i det hele tatt ble publisert, lagt en plan om hvordan de kan sverte denne studien. Denne planen fremgår i et internt skriv utarbeidet av Animalia (eid av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund) datert 10. januar. Siden de den 10. januar ikke engang visste hva denne rapporten kom til å konkludere med, så vil jeg si at det er ganske avslørende at de både vet at animalske produkter ikke er bra for helsen eller miljøet (eller dyra), og at de bevisst ønsker å mislede forbrukerne på grunnlag av egen gevinst. Animalia selv har uttalt at de vurderte det som «sannsynlig at kommisjonen vil anbefale kraftig reduksjon i produksjonen av kjøtt og melk». Hadde de kunne moralsk stå for det de jobber med, hadde de vel heller ikke forventet at denne rapporten ville påpeke noe skadelig for deres virke?

Bilderesultat for eat-lancet

Et argument som går igjen er at norsk kjøttproduksjon er blant de mest klimavennlige i verden. Jeg leste også flere som kommenterte på EAT-rapporten at «dette angår ikke oss i Norge, siden vi «bare» står for 8,5 % av klimautslippene». Vel, siden når ble det slik at dersom man «bare» bidrar med litt elendighet, så trenger man ikke å jobbe med å forbedre seg? Bare fordi man bidrar med litt ødeleggelse av planeten, «bare» 85196 TONN storfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 100969 TONN fjørfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 137250 TONN svin ble slaktet i 2017 (tall tatt fra SSB her), «bare» 13190 fikk hjerteinfarkt i 2016 (tall her), «bare» 8650 fikk hjerneslag i 2016 (tall her) og det «bare» var 33564 nye krefttilfeller i 2017 (tall her) så skal man si seg fornøyd med at man ikke er blant verstingene i verden? Er det virkelig dit vi er kommet? Bør ikke vi i Norge, et av verdens rikeste land, heller føle et ekstra ansvar?

Jeg synes det er sjokkerende at folk enda benekter det faktum at kjøtt, melk, egg og andre animalske produkter er en av verstingene når det kommer til miljøødeleggelser av jordkloden vår, er linket til mange av de mest utbredte og dødelige sykdommene i verden i dag, og at man synes det er helt greit at mer enn 150 BILLIONER dyr (tall her) blir drept hvert eneste år – helt uten at vi trenger. Jeg synes vi er utrolig egoistiske som kun setter enkelhet, vaner og smaksløker foran livet til dyr, oss selv og fremtidige generasjoner. Det finnes ingen gode argumenter for dette, ingen! Man kan ikke lengre unnskylde det med at man ikke «vet», for nå er det så mye forskning og anerkjente helseorganisasjoner som bekrefter alt dette. Både FN og WHO har opplyst om både helserisikoen og miljøpåvirkningen av landbruket.


English

Dear meat-eaters: When are you going to stop being so defensive whenever someone gives you facts about the harm that your diet creates? When are you going to at least try to open up for the possibility that you might have been wrong? When are you going to stop closing your eyes and covering your ears, just because it is unpleasant for you to find out that the choices you take are causing bad health, destroying our planet and killing billions of animals every year?

This week the EAT-Lancet commision published their report. Gunhild Stordalens organization EAT and The Lancet (the oldest and one of the medical journals of highest quality) is behind the publication. They have gathered 37 of the worlds most recognized scientist from a totalt of 16 countries to research what type of diet we must have globally to live healthy and sustainable, and also be able to produce enough food for the entire earth’s population. They conclude that our diet need to look like this:

 NY «GLOBAL DIETT»: Slik foreslår EAT-LANCET-kommisjonen at et vanlig kosthold bør se ut. Totalt 2500 kcal daglig med næringsfordeling.

In other words: they recommend each of us to only eat about 14 grams of beef, lamd and pork daily – meaning that most of the worlds population need to drastically decrease their meat intake. We also must double the intake of fruit, vegetables, nuts and legumes. Many will find this diet to be extreme, but as professor Walter Willett from Harvard says «This is not extreme. It is the western diet of today that is extreme, with a high meat intake, and equivalent low vegetable intake». This report has made many people furious, and we could read in Norwegian newspapers that the Norwegian meat lobby are mobilizing their strength to destroy this report (link here). What I find interesting is that the meat lobby made a plan to destroy this report even before the results were made public, meaning that they must know that their business is no good.

Bilderesultat for eat-lancet

Here in Norway a normal argument is that the Norwegian meat production is among the most climate friendly in the world. I also read many comments under the EAT-report saying that «this is not the case in Norway since we «only» stand for 8,5 % of the greenhouse gas emissions». Since when did it become a thing that if we «only» contribute with a little misery, we don’t have to work towards contributing with zero misery? If we only contribute with a little destroyal of the earth, «only» slaughter 85196 TONS of beef in 2017 (link here), «only» slaughter 100969 TONS of poultry (link here), «only» slaughter 137250 TONS of pork (link here), «only» 13190 people got a heart attack in 2016 (link here), «only» 8650 experienced stroke in 2016 (link here), and «only» 33564 people got a cancer diagnose in 2017 (link here), is it okay since we’re not one of the worst in the world? Do we really think that this is an okay way to think? Shouldn’t we here in Norway, one of the worlds richest countries, be more obligated to help saving the earth and the earths inhabitants?

I find it shocking and disappointing that people still deny the fact that meat, milk, eggs and other animal ingredients is one of the most contributing fact to the destroyal of the earth, is linked with many of the deadliest and most widespread diseases, and contribute to the slaughter of more than 150 BILLION animals each year (link here) – even when we don’t have to. I find humans who put their own habits, tastebuds and simplicity over the lives of so many animals, humans and future generations on earth extremely selfish and egoistic. With the knowledge we have today, that are being supported by the largest health organizations we have (UN, WHO), there are no excuse for continuing down this path.

2019 – The year of vegan

En artikkel av The Economist (https://worldin2019.economist.com/theyearofthevegan?utm_source=412&utm_medium=COM) utnevner 2019 som det året der veganisme vil bli mainstream. Det året der «millenials» vil lede an, og bedrifter og regjeringer vil følge etter.

Bilderesultat for veganism

I mai 2018 konkluderte forskere fra den største, mest omfattende studien som undersøkte følgene av landbruket med at det å kutte ut kjøtt og meieriprodukter er det beste man som enkeltperson kan gjøre for miljøet (https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth). Joseph Poore, som ledet den ovennevnte studien, uttalte:

“A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth – not just greenhouse gases but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.”

2018 var året der jeg gikk fra å spise litt meieriprodukter, til å spise 100 % plantebasert. Og på dette året har jeg merket stor forskjell på utvalget av vegansk mat her i Norge. I starten av 2018 var det svært begrenset utvalg på vanlige dagligvarebutikker, og særlig på restauranter. Etterspørselen og tilgjengeligheten på veganske alternativer har eksplodert, og de aller fleste butikker har i dag flere alternativer til animalske matvarer. Det finnes i dag flere helveganske restauranter i Trondheim (hvor jeg bor), og de aller fleste restauranter har veganske alternativer på menyen sin. Joda, man kan fremdeles komme over restauranter som kun kan servere pommes frites eller en tørr salat, eller som virkelig ikke aner hvordan man setter sammen en god vegansk rett. Men det viktigste er tross alt at restauranter har begynt å innse at de bør ha veganske alternativer på menyen sin.

Bilderesultat for veganism

Det skjedde store endringer i 2018, men veganere er fremdeles å betrakte som en minoritet. Det er lite nok utbredt til at folk fremdeles tror at man trenger kjøtt for å overleve, at veganere er ekstreme, radikale og hjernevasket, folk tror at veganere er underernært og feilernært, og det er heftige debatter på alle innlegg som omhandler veganisme.

Rekordmange meldte seg på Veganuary 2019 – hvor man forsøker å spise plantebasert i hele januar. Over 250.000 mennesker fra 193 land har meldt seg på, og er forhåpentligvis godt i gang med utfordringen.

Veganisme blir stadig mer og mer utbredt, og flere får opp øynene for alle de gode «bivirkningene» et plantebasert kosthold medfører. La oss fortsette å spre kjærlighet, gå foran med et godt eksempel, og håpe at 2019 blir year of the vegan!

English

An article written by The Economist (https://worldin2019.economist.com/theyearofthevegan?utm_source=412&utm_medium=COM) claims that 2019 will be the year of vegan. The year where millenials will lead, and businesses and governments will follow.

Bilderesultat for veganism

In may 2018 researchers from the largest comprehensive study to date on effects from farming concluded that cutting out meat and dairy products is the biggest impact an individual can do for the environment (https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth). Joseph Poore, the leader of the study, said:

“A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth – not just greenhouse gases but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.”

2018 was the year where I shiftet from occasionally eating dairy products, to eating a 100 % plant-based diet. In this year I have seen huge differences in vegan options here in Norway. In the beginning of the year it was really hard finding good vegan options in grocery stores and restaurants. The demand and availability of vegan options has exploded, and now you will find several good vegan options in almost every grocery store. There’s even a few 100 % vegan restaurants here in Trondheim (where I live), and most non-vegan restaurants have vegan options on their menus. Sure, there are still restaurants that have no idea even what vegan food is, or how you can make a good vegan dish. But still, the most important thing is that restaurants and stores have come to realize that they need to have vegan options.

Bilderesultat for veganism

2018 were a year of big changes, but vegans are still a minority. There’s still few enough of us, so that many people thing vegans are malnourished, brainwashed or really radical. In almost every cronicle written about veganism, there is so much hate in the comment sections below.

This year there were record numbers of people signing up for Veganuary – a challenge to eat only plant-based food in whole of January. More than 250.000 people from 193 different countries signed up, and hopefully are still going strong in the challenge.

Veganism is definitely getting more widespread, and more and more people are comming to realize the great benefits of a plant-based diet. Let’s keep spreading the love, and hope that 2019 indeed will become the year of the vegan!

Endring av treningssplitt / Changing my workout split

Fra 01.01. så fant jeg ut at jeg like godt kunne endre litt på treningsprogrammet. De siste månedene har jeg kjørt 3-4 økter i uken, med følgende inndeling:

Dag 1: bryst, biceps og skuldre
Dag 2: quadriceps, hamstrings, mage
Dag 3: rygg, triceps, legger
Dag 4: fullkropp

Jeg har endret litt på programmet som sagt, og årsaken til det er både at jeg liker variasjon (er av typen som raskt blir lei av rutiner) og at jeg ønsker muligheten for kortere økter slik at jeg kan avslutte økter med cardio for økt forbrenning. Det nye programmet vil se slik ut:

Dag 1: bryst, biceps
Dag 2: quadriceps, hamstrings
Dag 3: rygg, triceps
Dag 4: skuldre, mage, legger

Jeg vil nå enten legge til litt flere øvelser per muskelgruppe, eller kjøre likt som tidligere (4 øvelser med 4 sett på store muskelgrupper, og 2-3 øvelser med 4 sett på små muskelgrupper) og legge til 15-30 minutter cardio på slutten av økta. Alt etter hva fokuset er den dagen. Jeg har også et mål om å komme meg mer ut i naturen, og en beinøkt kan erstattes av for eksempel en topptur eller en lang gåtur. I tillegg til dette ønsker jeg å trene yinyoga, da det er utrolig godt for kropp og sinn (særlig sinn).

English

From january 1st I’m making chances to my workout split. For the last months I have used this split:

Day 1: chest, biceps and shoulders
Day 2: quads, hamstrings and abs
Day 3: back, triceps and calves
Day 4: full body

The reason I’m changing up my program is because I like variation, and because I want to train more cardio to burn of more fat. Therefore I want to be able to have shorter workouts so I can end the workout with 15-30 minutes of cardio. My new split will be like this:

Day 1: chest, biceps
Day 2: quads, hamstrings
Day 3: back, triceps
Day 4: shoulders, abs, calves

I will now either add more exercises per muscle group, or end with cardio. I also want to walk more in nature, so instead of day 2 I probably will go hiking instead. In addition I want to go to yin yoga once a week, since it’s awesome both for body and mind (and especially mind).

Nytt år, nye muligheter // New year, new possibilities

Godt nyttår alle sammen! Håper alle har hatt en fin jul og nyttårsfeiring, og at vi er klare for å gripe fatt i et nytt år. Det er egentlig et ganske utrolig fenomen. Egentlig er jo nyttårsaften bare en helt vanlig dag som tilfeldigvis markerer skiftet på et år og starten på et nytt et, men likevel så føles det ut som en ny start. Veldig mange av oss tenker tilbake på året som har vært, og frem på hvilket år vi vil ha. Det er en fin mulighet både til å legge fra seg vanskelige hendelser i det forrige året, og for å være takknemlig for det fine. Det er også en mulighet for å sette seg noen intensjoner for det neste året, og på den måten drive med selvutvikling.

Selv feiret jeg romjulen og nyttårsaften i Praha i år, noe som var en veldig fin opplevelse. Jeg føler meg alltid best og mest i tråd med egne verdier når jeg er ute og reiser og får oppleve nye steder og kulturer. Det er noe utrolig fint med å reise, for da ser jeg alt med litt andre øyne enn jeg gjør her hjemme. Jeg får en utrolig sterk nysgjerrighet, og er mye bedre på å leve i nuet og se hvor fint alt rundt meg er. Jeg er så heldig at jeg fikk dele 2018 med min fantastiske samboer, og fikk nyttårskysset fra henne også i år. Jeg ser frem til 2019 og håper det blir et fantastisk år.

Bilderesultat for new years resolution

Jeg tenkte å dele noen av mine nyttårsforsetter, og vil gjerne høre hva du har satt seg som mål/intensjon. Her kommer et utdrag av mine:

  • Jeg skal ikke bruke sosiale medier etter kl 20.00 og før kl 08.30
  • Jeg skal ikke bruke telefonen når jeg er på besøk eller har besøk (den skal da ligge i jakkelomma)
  • Telefonen skal ha en fast plass her i hjemmet, som vil si at om det er noe jeg vil sjekke så må jeg gå bort til den
  • Jeg har startet med en ny kveldsrutine som består av å meditere, skrive dagbok og notere ned tre ting som har vært fint/som jeg har satt pris på denne dagen, og å lese bok
  • Jeg skal lese minimum 12 bøker i år
  • Jeg skal trene minimum 3 ganger i uken i «vanlige» uker (med unntak av ved sykdom, ferier etc.)
  • Jeg skal bli enda mer minimalistisk
  • Jeg skal spise enda mer whole foods mat

English

Happy new year! I hope that you all have had a lovely christmas and a pleasant new years eve celebration. New years eve is actually quite a special phenomenon. It is just a normal day that happens to mark the end of a year, and the beginning of a new one. Many of us use this day to set intentions or goals for the next year, and probably reflect on the year that has gone by. This gives us the opportunity to leave difficult situations from the last year behind, but also to appretiate all the good memories. You can also use this day to develop yourselves, and set intentions for how to be an even better version of yourself next year.

I spent this years new years eve in Prague with my girlfriend. I always feel the best when I am out travelling and experiencing a new culture and place. There’s something unique about travelling, because I then see everything through other eyes than when I am home. I get curious and excited about everything, and live more in the moment. I don’t stress about everything, and feel so much more at peace. I am so lucky for having spent 2018 with my lovely girlfriend, and getting a new years kiss from her also this year. I really look forward to 2019, and hope it will be a great year.

Bilderesultat for new years resolution

I am going to share some of my new years resolutions with you, and would really love to hear some of yours as well. Here they are:

  • I won’t use social media after 20.00 or before 08.30
  • I won’t use my phone when I am with friends or family
  • The phone will have a dedicated spot in the apartment, so that if I want to use it I have to get up and go over to it
  • I have started a new night routine that includes meditation, journaling where I write down three good experiences from the day, and reading books.
  • I will read at least 12 books this year
  • I will work out minimum 3 times a week
  • I want to become more minimalistic
  • I will eat more whole foods

Politisk korrekt jul

I disse tider hvor vi alle har så lett for å bli krenket eller fornærmet, så er det viktig at man passer på alt hva man sier, skriver, tenker og mener. Der vi før klarte å se humor i ting, blir vi nå fornærmet. Der vi før kunne gi folk benefit of the doubt, jakter vi nå aktivt og intenst på å finne ting vi kan bli fornærmet av. Vi skriver leserinnlegg om spill som er politisk ukorrekte (vi velger å kjøpe et spill som heter politisk ukorrekt, likevel blir vi fornærmet når det faktisk er politisk ukorrekt???), vi kutter ut sanger som har sterk rot i norsk tradisjon fordi noen kan bli fornærmet, vi tåler ikke lengre enn spøk osvosv.

Hvis vi virkelig ønsker å finne noe som man kan bli fornærmet over, så klarer vi nok det temmelig enkelt. Men hva er poenget? Jeg forstår ikke.. Har vi ikke mer enn nok med å takle det som definitivt er slemt, om vi ikke skal bruke mye krefter på å bli krenket av ting som vi egentlig vet at ikke er ment slik?

Heldigvis så er det nå kommet en juleplate som ikke er fornærmende:


God jul da folkens, håper alle har hatt en fin julefeiring så langt og at det fortsette over nyttår og inn i det nye året! Vær gode med hverandre.