Hva ville skjedd om alle på jorda ble veganere? // What would happen if the entire worlds population went vegan?

Flere og flere legger om til et plantebasert kosthold. I Storbritannia har antallet veganere økt med 340 % bare det siste tiåret, og 20 % av britiske 16-24 åringer følger et vegetarisk eller vegansk kosthold (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan). Vi ser en kraftig økning i plantebaserte melkealternativer, og flere og flere kjendiser forteller at det har skiftet til et plantebasert kosthold. Det som tidligere ble sett på som svært radikalt (av meg inkludert), er i dag i ferd med å bli ganske så mainstream. 

Jeg regner med at de aller fleste i dag vet at det er store fordeler ved å legge om til et plantebasert kosthold (med unntak av de som nekter å ta inn over seg ny informasjon fordi man er så inngrodd i sine egne meninger, og de er det jo for så vidt en del av..). Mange økonomer, klimaforkjempere og forskere har studert både helsemessige, klimamessige og dyrevelferdsmessige fordeler med å kutte ut animalske produkter, og kort oppsummert så tyder veldig mye på at det å spise plantebasert mat gir helsemessige fordeler (mindre livsstilssykdommer som for eksempel kreft, overvekt, slag, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer etc.) og klimamessige fordeler (mindre klimagassutslipp, mindre ødeleggelse av regnskogen, mindre forurensning av elver og vann etc.). I tillegg til dette er det åpenbare fordeler som at man slipper å torturere og drepe mange millioner dyr. 

Hvermannsen tenker nok at hvilken mat akkurat de spiser ikke utgjør mye i det store og det hele. Men visste du at maten vi spiser står for over en fjerdedel av alle klimagassutslipp? (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan). Av dette så står melk og kjøtt for hovedparten av karbonfotavtrykkene våre. Ifølge FN står oppdrettsdyr for 14,5 % av all menneskeskapt klimagassutslipp, og kyr er ansvarlig for en stor del av dette (https://www.wired.com/2016/11/scientists-might-reprogram-cow-guts-cattle-burp-less/). Dette tilsvarer, ifølge BBC, like stor andel som utslippene fra alle biler, tog, skip og fly på hele jorden (https://www.bbc.com/news/science-environment-34899066).

Bilderesultat for vegan climate

Ifølge denne rapporten ville vi kunne spart 8 millioner liv PR ÅR, redusert klimagassutslipp med 60-70 %  og spart klimarelaterte skader med 1,5 trillioner amerikanske dollar innen 2050, hvis alle hadde hatt et vegansk kosthold. Hadde alle fulgt de globale kostholdsrådene kunne vi unngått 5,1 millioner dødsfall pr år innen 2050, hadde alle spist vegetarisk kunne vi unngått 7,3 millioner dødsfall, og hadde alle spist vegansk hadde vi altså kunne unngått 8,1 millioner dødsfall. Ca. halvparten av de unngåtte dødsfallene hadde kommet av reduksjon av inntak av rødt kjøtt, og den andre halvdelen hadde skyldtes en kombinasjon av økt inntak av frukt og grønnsaker, og en reduksjon i kaloriinntak som ville ført til mindre overvekt (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets). 8,1 millioner unngåtte dødsfall per år ville kunne spart oss 700-1000 billioner amerikanske dollar hvert eneste år på helsetjenester og tap av inntektsevne (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets). 

I tillegg til at færre hadde dødd, flere hadde hatt god helse og en kraftig reduksjon av klimagassutslipp, er det også flere bonuser. En kjøttspiser krever 17 ganger mer land, 14 ganger mer vann og 10 ganger mer energi enn det en vegetarianer trenger (https://academic.oup.com/ajcn/article/78/3/660S/4690010). Dette skyldes at det er svært lite gunstig å bruke jordas landområder og mat til dyrene istedenfor å bruke det selv. FN anslår at vi innen 2050 vil være 10,5 billioner mennesker på jorda, og for å brødfø alle disse trengs det mye mat. Ifølge Dr. Walt Willett, professor i medisin på Harvard University, trenger vi 40 millioner tonn mat for å unngå de verste tilfellene av sult. Satt i sammenheng så gir vi 760 millioner tonn mat til landbruksdyrene hvert eneste år.. Vi produserer mer enn 1,5 gang mer mat enn vi trenger for å brødfø alle på jorda, men likevel så er sult et stort problem på grunn av prioriteringene våre. Hadde alle vært veganere hadde vi hatt mat i massevis til alle. 

Bilderesultat for hunger vegan

English

Many people are shifting from meat-based diet to a plantbased diet. In the UK the amount of vegans have increased with 350 % over the last decade, and 20 % of 16-24 year olds are vegetarian or vegan (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan). Theres been a massive increase in plantbased milk options, and many celebrities are turning vegan. What used to be view as radical, is now becoming quite mainstream. 

I assume that most of you know the many benefits of shifting into a plantbased diet (except those of you who lack the ability to see beyond your own nose and beliefs). Scientists, economics and environmentalists have studied both environmental, economic and animal wellfare benefits of being vegan, and to summarize their findings you will get a better health (lower risk of cancer, diabetes type 2, heart disease, obesity, stroke etc.) the earth will get better health (lower greenhouse gas emissions, less devastation of the rain forests, less pollution of water etc.) and the animals don’t have to be tortured and killed. 

Are you one of those who think that what you eat don’t make a difference? Did you know that the food we eat count for 1/4 of all gas emissions (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan)? Milk and meat are responsible for most of our carbon footprint. According to the UN agriculture are responsible for 14,5 % of all human made greenhouse gas emissions, and cows have the biggest emission (https://www.wired.com/2016/11/scientists-might-reprogram-cow-guts-cattle-burp-less/). According to the BBC this is the same amount of greenhouse gas emissions as every car, train, ship and plain on the entire earth (https://www.bbc.com/news/science-environment-34899066). 

Bilderesultat for vegan climate

According to this report we could save more than 8 million lives a year, reduce greenhouse gas emissions by 60-70 % and saved 1,5 trillion US dollars on climate related damages by 2050 if everyone went vegan. If everyone had followed the global diet recommendations we would have saved 5,1 million deaths a year by 2050, if everyone was vegetarian we would save 7,3 and if we were vegans we would save 8,1 million deaths a year. About half of the saved deaths would come from eating less red meat, and the other half would come from various factors such as eating more fruit and vegetables, and eating less calories – which would results in less overweight and obesity (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets). 8,1 million spared deaths a year would save us 700-1000 billion US dollars every single year due to health services and loss of income (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets).

A meat eater requires 17 times more land than a vegetarian, 14 times more water, and 10 times more energy (https://academic.oup.com/ajcn/article/78/3/660S/4690010). This is due to the fact that it is very little effective to feed the animals the food that we could have eaten directly ourselves. The UN estimates that we will be 10,5 billion people on earth in 2050, which means that we need to find more effective ways to produce food. According to Dr. Walt Willet, professor in medicine at Harvard University, we only need to produce 40 tons of food to avoid the worst hunger on earth. To compare, we give the agriculture animals 760 tons of food every single year. We produce more than 1,5 times more food than we need for every human being, but hunger is still a big problem due to our priorities. If everyone went vegan there would be enough food for everyone. 

Bilderesultat for hunger vegan
Reklamer

Spesiesisme / speciesism

Artsjåvinisme eller spesiesisme betyr å tillegge ulike rettigheter og verdier til vesener utelukkende på grunnlag av deres artstilhørighet (Wikipedia). Med andre ord så betyr det diskriminering av noen arter foran andre, på samme måte som rasisme og sexisme er en form for diskriminering. Veldig typisk snakker vi her om at mennesker hever seg selv over andre arter, og dermed tar seg til rette som om vi har større rett på for eksempel jorden og maten enn alle andre arter på jorden. Antispesiesisme handler ikke om at alle arter skal få akkurat like rettigheter, for eksempel så skal ikke en gorilla få stemmerett fordi mennesker får det, fordi de ikke har kapasitet eller en interesse for det. Antispesiesisme handler derimot om å vurdere interesser av lik styrke i lik grad, uavhengig av arten man er. Så i tilfelle med gorillaer så handler antispesiesisme om at vi tar hensyn til gorillaens interesser, sosiale forhold og frihet fra fysisk og psykisk lidelse, og å unngå å ødelegge for disse interessene så langt det lar seg gjøre. 

Bilderesultat for speciesism

Bruken av dyr i produksjon og andre måter å utnytte dyr til eget formål er i høyeste grad en form for spesiesisme. Det at noen velger å spise en gris, men ta vare på og kose på en hund er i aller høyeste grad spesiesisme.
Hva er det egentlig som gir oss lov til å bruke dyr og å påføre dem lidelse for våre egne formål? I den norske dyrevelferdsloven står det at dyrene verken skal utsettes for unødvendige påkjenninger eller belastninger, og de skal ikke engang komme i fare for å påføres slike negative hendelser. Dette skjer jo hver eneste dag på gårder og i produksjon.. Folk forsvarer ofte dette med at det er nødvendig for oss å få mat, noe alle nå vet at ikke er sant. Ja, vi trenger mat. Men vi trenger, og har heller ikke godt av å spise animalske produkter. 

Fra et vitenskapelig perspektiv er også mennesker dyr. Det at mange skiller mellom mennesker og dyr et et kunstig og emosjonelt fenomen, der mennesket gir seg selv en status som overlegent. Dyr, både mennesker og ikke-mennesker, har interesser, føler smerte, forsøker og ønsker å unngå smerte. Noen dyr har høyere intelligens enn noen mennesker (for eksempel spedbarn, folk med psykiske funksjonshemminger etc.), så det med intelligens er heller ikke et argument for hvorfor vi som mennesker kan utnytte andre arter. Faktisk så kan fisker lære seg å bruke redskaper, blekkspruter kan løse puslespill, babygriser kan bruke speil, delfiner kan bruke kommunikasjon for å sammen løse et problem, elefanter sørger, kyllinger viderefører kulturell kunnskap, hunder leker etc.

Bilderesultat for speciesism

Det vil alltid være noen mennesker som innehar egenskaper som ikke andre arter har, men samtidig også noen arter som innehar egenskaper som ikke alle mennesker har. Siden alle arter blant annet føler smerte og ønsker å leve, så handler antispesiesisme om å i høyest mulig grad legge til rette for at alle arter skal kunne unngå smerte og få leve. Vi mennesker har evne til å tenke rasjonelt og til å ha empati, noe som jeg tenker gjør at vi er enda mer forpliktet til å unngå å påføre andre lidelse og tortur når vi ikke trenger det. 

A full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversible animal, than an infant of a day, a week or even a month old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? The question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?
 Jeremy Bentham, 1789

English

Speciesism means assignment of different values, rights or special consideration to individuals solely on the basis of their species membership. In other words, it is discrimination of one specie/race/sex compared to another. Typically we talk about humans discriminating other non-human animals, for the purpose of getting something out of it themselves. Antispeciesism does not mean that every animal should get the exact same rights, for example that a gorilla should be able to vote just because humans are. No, gorillas have no capacity or interest in voting. It does howewer mean that gorillas should be able to live in peace, free from suffering because that is in their interest. 

Bilderesultat for speciesism

Using non-human animals in production is definitely a form for speciesism. When someone chooses to eat a pig, but takes care of and loves a dog is speciesism. What gives us the right to use animals and mistreat them? We all know by now that we don’t need to eat animal products to survive. So why do we? 

From a science perspective humans are also animals. The fact that we often talk about animals as non-human animals are solely based on artificial and emotional factors, where humans see themselves as superior to non-human animals. All animals (including human animals) have interest, feel pain, wants to live etc. Some animals even have a higher intelligence than human animals (for example infants, people with disabilities etc.), so using intelligence as a factor to explain why we can exploit non-human animals are not correct either. Actually, fish can learn how to use tools, octopuses can solve a puzzle, dogs can play, baby pigs can use mirrors, dolphins can use language to solve a problem, elephants mourns and chickens can pass on cultural knowledge.

Bilderesultat for speciesism

There will always be some humans that has characteristics that non-humans don’t have, but there will also be characteristics that some non-humans have that some humans don’t have. Antispeciesism is about trying our best to make sure that every animal gets the right to live out their interests, avoid pain and have the right to live. Human animals have the ability to think rationally and to feel empathy, which I think mean that we are even more obligated to avoid inflicting suffering and death on others. 

A full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversible animal, than an infant of a day, a week or even a month old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? The question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?
 Jeremy Bentham, 1789

Oppdatering på treningsprogrammet // An update on my workout program

Jeg tenkte det var på tide å oppdatere dere på hvordan det går med treningen. For ikke så lenge siden så viste jeg dere det nye programmet mitt, og jeg har nå fulgt dette i ca. 4 uker. Så hvordan kjennes det ut foreløpig?

Jeg må si at jeg i det siste har vært mer giret på trening enn noen gang. Til og med til beinøkter, som tidligere alltid har vært et hat og en økt jeg bare skulle bli ferdig med. Siden jeg nå får trent alle muskelgruppene mer spesifikt og komprimert enn tidligere, så merker jeg at jeg har fått bedre kontakt med musklene. Jeg har i tillegg blitt sterkere i alle øvelser, og har en gradvis og jevn progresjon. Det er jo et tegn på at jeg gjør noe riktig! 

Jeg bruker gjennomsnittlig 1 time og 10-15 minutter på hver økt, og da trener jeg i et passe tempo.

I dag har jeg trent bryst, biceps og skuldre. Jeg forsøker å variere øvelsene fra gang til gang, slik at jeg treffer flest mulig muskelfibre, og stimulerer til jevnest muskelvekst og styrkevekst. På den måten vil jeg også få en bedre overføringsverdi. 

I dag så økten min slik ut:

  1. Sittende flies i apparat: 4 x 10
  2. Sittende rear delt i apparat: 4 x 10
  3. Sittende bicepscurls med dumbbells: 4 x 8
  4. Sittende militærpress med dumbbells: 4 x 10
  5. Stående utadrotasjon i skuldre med vektskiver: 4 x 15
  6. Stående skrå hammercurls med dumbbells: 4 x 10
  7. Ryggliggende platepress med vektskive: 4 x 10
  8. Upper chest dumbbell raise, annenhver side: 4 x 10 
  9. Mageliggende rear delt med dumbbells: 4 x 12
Bilderesultat for chest workout

Jeg avsluttet med 10 minutt cardio i motbakke på tredemøllen. 

Har du trent, eller skal du trene i dag? I så fall, hva?

English

It’s time to update you on my training. A couple of weeks ago I showed you my new workout program, and I thought I would share with you how it has worked out so far. 

I have to say that lately I’ve had more motivation for the workouts than ever. This is probably due to the fact that I have a new split that lets me focus just on a few muscle groups a time. It has given me a better muscle mind connection, and I have also had a progress during the last weeks. I lift a little bit heavier every single week, so that has been really fun. I even look forward to leg days, and that is totally new for me since it always have been the worst workout day. 

The workouts last approximately 1 hours and 10-15 minutes each, which is perfect for me. 

Today I trained chest, shoulders and biceps. I try to mix up the exercises every week to hit most muscle fibers, and to stimulate an even muscle growth. I did the following exercises: 

  1. Seated flies machine: 4 x 10
  2. Seated rear delt machine: 4 x 10
  3. Seated bicep curls with dumbbells: 4 x 8
  4. Seated military presses with dumbbells: 4 x 10
  5. Standed external rotation shoulders with plates: 4 x 15
  6. Standed hammercurls with dumbbells: 4 x 10
  7. Supine plate press with plate: 4 x 10
  8. Upper chest dumbbell raise: 4 x 10 
  9. Prone rear delt with dumbbells: 4 x 12
Bilderesultat for chest workout

I ended the workout with 10 minutes cardio on an elevated treadmill. 

Have you, or are you going to work out today? If so, what? 

Hvordan unngå diabetes?

Diabetes mellitus kommer fra de to latinske ordene diabetes (som oversettes til «noe som renner gjennom») og mellitus (søtt som honning). Det som kjennetegner denne sykdommen er at man har et kronisk forhøyet sukkernivå i blodet. Dette skyldes enten at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin (hormonet som regulerer og senker blodsukkernivået), eller at kroppen din blir resistent mot insulinets virkning. Den første typen er bedre kjent som diabetes type 1, den andre som diabetes type 2. Hvis du får for mye sukker i blodet fører dette til at nyrene ikke klarer å ta unna sukkeret, og dermed skyldes det ut i urinen. Diabetes type 1 er ansvarlig for ca. 5 % av tilfellene. Behandlingsmetoden er å tilføre kroppen det som mangler, altså insulin, og dette gjøres ved injeksjoner. Årsaken til diabetes type 1 er usikker, men man mistenker at genetisk disposisjon kombinert med eksponering av miljømessige triggere som virale infeksjoner og/eller kumelk kan spille en sentral rolle (Lempainen J, Tauriainen S, Vaarala O, et al. Interaction of enterovirus infection and cow’s milkbased formula nutrition in type 1 diabetes-associated autoimmunity. Diabetes Metab Res Rev. 2012;28(2):177-185). Diabetes type 2 er ansvarlig for 90-95 % av tilfellene. Her kan bukspyttkjertelen produsere insulin, men opphopningen av fett inni muskel- og levercellene hemmer insulinets effekt. Glukosen kommer seg derfor ikke fra blodet og over til cellene, og man får farlig høyt blodsukker. Fettet inni cellene dine kommer enten fra fettet du bærer (kroppsfettet ditt) eller fra fettet du spiser.

Bilderesultat for diabetes

Fordøyelsessystemet ditt bryter ned karbohydratene du spiser til sukkerarten glukose, som er hoveddrivstoffet til alle cellene i kroppen. For at glukose skal forflytte seg fra blodet ditt til cellene, må glukosen ha hjelp av insulin. Normalt vil derfor kroppen frigi insulin fra bukspyttkjertelen hver gang du spiser mat. Uten insulin vil ikke glukosen komme over i cellene, og det blir dermed en opphopning i blodet. Over tid vil dette føre til skade på blodårer, som videre kan føre til synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag etc. Høyt blodsukker kan også skade nervene dine, slik oppstår nevropati som fører til nummenhet, stikking og smerte. Man får dårlig sirkulasjon og manglende følelse i beina, som videre hemmer tilhelingsevnen av skader og sår, som videre ofte fører til amputasjoner.

De gode nyhetene er at diabetes type 2 nesten alltid er mulig å forebygge, oftest kan behandles og noen ganger kan sykdommen til og med reverseres gjennom kostholds- og livsstilsendring. Som andre svært utbredte sykdommer, særlig hjertesykdommer og høyt blodtrykk, skyldes diabetes ofte dårlige kostholdsvaner. Man kan faktisk ved å skifte til et sunt kosthold begynne å forbedre helsen din innen få timer.


Forekomst

Mer enn tjue millioner amerikanere har diagnosen diabetes, noe som er en tredobling siden 1990 (Centers for Disease Control and Prevention. Number (in millions) of civilian, noninstitutionalized persons with diagnosed diabetes, United States, 1980 – 2011. http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/national/figpersons.htm. March 28, 2013. Accessed May 3, 2015). Om denne utviklingen fortsetter spår CDC at en av tre amerikanere vil ha diabetes innen 2050. Diabetes fører i dag til ca. 50.000 tilfeller av nyresvikt, 75.000 tilfeller amputasjoner av ben, 650.000 tilfeller av synstap og 75.000 dødsfall hvert eneste år i USA (Centers for Disease Control and Prevention. Deaths: final data for 2013 table 10. Number of deaths from 113 selected causes. National Vital Statistics Report 2016;64(2). CDC estimerer at mer enn 29 millioner amerikanere lever med diagnostisert- og udiagnostisert diabetes, som tilsvarer hele 9 % av den amerikanske befolkningen. Mer enn en million nye tilfeller av diabetes type 2 diagnostiseres hvert eneste år (2014 Statistics Report. Centers for Disease Control and Prevention. http://www.cdc.gov/diabetes/data/statistics/2014StatisticsReport.html. Updated October 24, 2014. Accessed March 3, 2015). 


Hva skaper insulinresistens?

Det er nesten en allmenn oppfattelse at det er karbohydrater, og da særlig det hvite sukkeret og korn som er «farlig». Ut fra det har det oppstått mange «low-carb, high-fat dietter». En studie fra helt tilbake i 1927 delte unge, friske medisinstudenter inn i to grupper: den ene gruppen ble satt på en fettrik diett bestående av olivenolje, smør, eggeplommer og krem, mens den andre gruppen ble satt på en karbohydratrik diett bestående av sukker, godteri, bakst, hvitt brød, bakte poteter, sirup, bananer, ris og havregryn. Overraskende nok fant de at insulinresistensen ble skyhøy i den fettrike dietten: innen få dager fordoblet blodsukkernivået seg, en mye større økning enn hos karbohydratgruppen (Sweeney JS. Dietary factors that influence the dextrose tolerance test. Arch Intern Med. 1927;40(6):818-30). 

Som nevnt over er det fettet som ligger i blodet, som enten kommer fra dine egne fettreserver eller fra maten du spiser, som blokkerer insulinet – og dermed hindrer glukosen i å komme ut fra blodbanen. Denne mekanismen har blitt illustrert ved enten å tilsette fett i folk sitt blod og observere at insulinresistensen øker (Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes. 1999;48(2):358-64), eller ved å fjerne fett fra folk sitt blod og se at insulinresistensen synker (Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetics and nondiabetic subjects. Diabetes. 1999;48(9):1836-41). Etter tilsetning av fett kan man innen 160 minutter se at opptaket av glukose inn i cellene hindres, og dette trenger ikke engang å kunstig tilsettes – det er nok å mate folk med fettholdig mat. Man har gang på gang bevist at mengden fett i dietten har direkte sammenheng med insulinets virkning: desto mindre fett, desto bedre fungerer insulinet (Himsworth HP. Dietetic factors influencing the glucose tolerance and the activity of insulin. J Psysio (Lond). 1934;81(1):29.48).

Bilderesultat for diabetes insulin


Prediabetes

Prediabetes defineres som forhøyet blodsukkernivå, som ikke er høyt nok til å klassifiseres som diabetes. Dette ses ofte blant overvektige. Selv om man «bare» har prediabetes så kan man allerede ha skade på lever, øyne, blodårer og nerver (Pratley RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). Diabetes type 2 ble tidligere sett på som en sykdom som debuterte i voksen alder, mens man nå ser nå barn ned i 8-årsalderen med den. En 15-års oppfølgingsstudie av barn som ble diagnostisert med diabetes type 2 fant en skremmende høy forekomst av blindhet, amputasjon, nyresvikt og død innen tidlig voksenalder. Den store økningen av diabetes type 2 blant barn skyldes trolig overvekt. Overvekt blant barn er sterkt korrelert med sykdom og død i voksen alder, blant annet dobbel risiko for å dø av hjertesykdom, og høyere insidens av andre sykdommer som tykktarms- og endetarmskreft, gikt og artritt.


Behandling

Behandlingen av diabetes type 2 er livsstilsendring, i form av kosthold og fysisk aktivitet. Et standard behandlingsløp ved diabetes er blant annet at man blir satt på medikamenter som skal redusere blodsukkeret. Ved diabetes type 2 så har man en sykdom som skaper insulinresistens, og høyt blodsukker er bare et symptom på denne sykdommen, ikke sykdommen i seg selv. Så selv om man tar medisiner som reduserer blodsukkernivået til «normalnivå», så behandler man ikke årsaken til sykdommen. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk: tar du blodtrykksdempende medikamenter så behandler du symptomer, uten at du egentlig gjør noe med årsaken til at de kommer i utgangspunktet. Insulinbehandling kan akselerere aldring, forverre synstap ved diabetes, promotere kreft, overvekt og aterosklerose (Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol. 2012;181(4);1142-6). Insulin kan også promotere inflammasjoner (betennelser) i arteriene (de største blodårene) (Madonna R, Pandolfi A, Massaro M, et al. Insulin enhances vascular cell adhesion molecule-1 expression in human cultured endothelial cells through a pro-artjerogenic pathway mediated by p38 mitogen-activated protein-kinase. Diabetologia. 2004;47(3):532-6). Istedenfor å stadig pumpe kroppen full av insulin, er det ikke bedre å behandle sykdommen i seg selv ved å eliminere det usunne kostholdet som skapte den?

Bilderesultat for diabetes

En av de nyere behandlingsmetodene for diabetes er operasjonen Gastric Bypass, hvor man går inn og kirurgisk snevrer inn magesekken med 90 % eller mer. I forkant av alle disse operasjonene så blir pasientene bedt om å følge et strengt kalorikutt-kosthold. Ekstremt kalorikutt alene kan reversere diabetes. Så spørsmålet er om det er operasjonen i seg selv som ligger bak suksessen, eller om det er den restriktive dietten? Overraskende nok så fant forskere ut at dietten alene virket bedre enn operasjon i den samme gruppe pasienter. Blodsukkerkontrollen viste seg å være bedre uten operasjon (Lingvay I, Guth E, Islam A, et al. Rapid improvement in diabetes after gastric bypass surgery: is it the diet or surgery? Diabetes Care. 2013;36(9):2741-7). Blodsukkernivået kan normalisere seg allerede innen en uke etter å ha spist 600 kalorier daglig, siden fettet blir dratt ut av muskler, lever og bukspyttkjertel – som fører til at de fungerer normalt igjen (Taylor R. Type 2 diabetes: etiology and reversibility. Diabetes Care. 2013;36(4):1047-55). Dette kalorikuttet kan altså skje enten frivillig, eller ufrivillig ved å fjerne mesteparten av magesekken din. Operasjon kan være «enklere» enn å sulte deg selv, men med alle operasjoner så vil det forekomme komplikasjoner. De vanligste er blødning, lekkasje, infeksjoner, prolaps, alvorlige næringsmangler osv.

Så, operasjon eller sult? Spesialister på diabetes har lenge visst at om man klarer å miste ca. 1/5 av kroppsvekten sin, så vil man kunne reversere diabetesen og føre den metabolske fungering tilbake mot normalen (Taylor R. Pathogenesis of type 2 diabetes: tracing the reverse route from cure to cause. Diabetologia. 2008;51(10):1781-9). Det å leve på 600 kalorier over tid er jo absolutt ikke til å anbefale, og langt ifra sunt. Istedenfor å endre på kvantiteten av maten du spiser, kan du faktisk heller endre på kvaliteten av maten du spiser.

Bilderesultat for diabetes

Plantebasert kosthold og diabetes

En studie ønsket å undersøke hva som skjedde dersom man satte diabetikere på plantebasert kosthold. For å sørge for at det ikke var vektnedgangen som ga positive utslag (vi vet at vektnedgang er bra for diabetes), ble deltakerne veid hver eneste dag. Dersom de begynte å gå ned i vekt ble de bedt om å spise mer for å kunne opprettholde utgangsvekten sin. Resultatet av studien var at selv om deltakerne ikke gikk ned noe i vekt, kuttet de behovet for insulininjeksjoner med ca. 60 %. Halvparten av diabetikerne kunne kutte ut insulin totalt, bare ved å spise en sunnere diett (Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr. 1979;32(11):2312-21). Og dette skjedde etter de bare hadde fulgt en plantebasert diett i gjennomsnittlig 16 dager.

I 2010 publiserte departementet for næring og ernæring ved Loma Linda University forskning der de beskriver at å kutte kjøttinntaket helt er en effektiv måte å redusere og forhindre overvekt blant barn, og studier viser at barn som spiser plantebasert er tynnere enn de som spiser kjøtt (Sabaté J, Wien M. Vegetarian diett and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1525S-1529S). Den største studien til å sammenlikne overvektsraten blant de som spiser plantebaserte dietter ble publisert i Nord-Amerika. Kjøttspisere toppet BMI-listen med et gjennomsnitt på 28.8, fleksitarianere (spiser kjøtt mer på enn ukentlig basis enn daglig basis) hadde en gjennomsnittsBMI på 27.3, pesco-vegetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) hadde 26.3, vegetarianere (spiser verken kjøtt eller fisk) kom ut med 25.7 og veganere (unngår alle animalske produkter, inkludert egg og melk) hadde en gjennomsnittsBMI på 23.6 (Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32(5):791-6). BMI mellom 18.5 og 24.9 anses som idealvekt, BMI mellom 25 og 29.9 anses som overvekt, og BMI over 30 anses som sykelig overvekt. Det var altså kun veganer som hadde en gjennomsnittsBMI som ligger innenfor det idelle forholdet. Forskere fra Loma Linda University fant at barn som vokser opp med vegetarisk diett ikke bare vokser opp slankere enn kjøttspisende barn, men man blir også 2-3 cm høyere (Sabaté J, Lindsted KD, Harris RD, Sanchez A. Attained height of lacto-ovo-vegetarian children and adolescents. Eur J Clin Nutr. 1991;45(1):51-8). De samme forskerne fant en sterk korrelanse mellom inntak av animalske produkter og økt risiko for å være overvektig.

Folk med et plantebasert kosthold har svært redusert risiko for diabetes. En studie på 89.000 folk i California fant at fleksitarianere reduserte risikoen for å få diabetes med 28 %, pesco-vegetarianere med 50 %, vegetarianere med 61 % og veganere med 78 % (Fraser GE. Vegetarian diett: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr. 2009;89(5):1607S-1612S). Mange tenker at dette skyldes at plantespisere (veganere) bare er bedre til å kontrollere vekta, men til og med hvis man sammenlikner en kjøttspiser og en plantespiser som veier akkurat det samme så vil veganere ha mer enn halvert risikoen for å få diabetes (Tonstad S, Stewart K, Oda K, Batech M, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2013;23(4):292-9).

Bilderesultat for diabetes vegan

Fett er ikke fett. Palmitate, mettet fett som finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg, fører til insulinresistens. Oleate derimot, det enumettede fettet som finnes i planteriket, og da særlig i nøtter, oliven og avocado, beskytter mot de ødeleggende effektene til det mettede fettet (Nolan CJ, Larter CZ. Lipitoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol. 2009;24(5):703-6). Forskere har sammenliknet kjøttspisere og plantespisere med samme kroppsvekt, og fant at plantespisere hadde signifikant mindre fett lagret i de dype leggmusklene. Plantespiserne hadde bedre insulinsensitivitet, bedre blodsukkernivå, bedre insulinnivå og signifikant bedre funksjon i betacellene – cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (Golf LM, Bell JD, So PW, Dornhorst A, Frost GS. Veganism and its relationship with insulin resistance and intramyocellular lipid. Eur J Clin Nutr. 2005;59(2):291-8).


Gå ned i vekt med plantebasert kosthold

Fordelen med et plantebasert kosthold når det kommer til vektnedgang er at man trenger trolig ikke å kutte ned på porsjonene, hoppe over måltid eller å telle kalorier siden mesteparten av plantebasert mat naturlig er full av vitaminer og mineraler, men har lavere kaloriinnhold. For å spise 100 kalorier jordbær kan du spise 310 gram, tomater 555 gram og steamet brokkoli 285 gram, mens du for 100 kalorier kun får 70 gram grillet kyllingbryst, 25 gram cheddarost og 105 gram bakt hvit fisk. En studie fant at individer som spiste plantebasert ikke bare gikk ned i vekt, men også fikk bedre kontroll på blodsukkeret og redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenliknet med folk som hadde mer animalske produkter i dietten sin (Welch RW. Satiety: have we neglected dietary non-nutrients? Proc Nutr Soc. 2011;70(2):145-54).

Bilderesultat for plant based weight loss

Diabetikere har økt risiko for å få blant annet slag og hjertesykdom (Pratley, RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). I en studie som nylig ble gjennomført ble gruppen med diabetikere delt i to: den ene gruppen fulgte en standard diabetesdiett anbefalt av diabetesorganisasjonene, den andre spiste plantebasert. Etter 6 måneder rapporterte gruppen som spiste plantebasert både om en signifikant bedring av livskvalitet, samt signifikant bedre humør enn den andre gruppen. De følte seg også mindre begrenset, hadde mindre sannsynlighet for å fråtse, og følte seg mindre sulten. I tillegg viste det seg at de hadde større sannsynlighet for å kunne opprettholde vekttapet (Kahleova H, Hrachovinova T, Hill M, et al. Vegetarian diet in type 2 diabetes – improvement in quality of life, mood and eating behavior. Diabet Med. 2013;30(1):127-9). For å finne ut om man kan spise litt kjøtt og likevel maksimalt kunne minimere risikoen for å få diabetes ble det gjort et studie hvor man sammenliknet vegetarianere med folk som spiser tradisjonell asiatisk mat (bestående av veldig lite fisk og annet kjøtt). Kvinnene spiste så lite som et kjøttmåltid i uken, mens mennene spiste kjøtt flere dager i uken. Totalt 4000 mennesker ble fulgt. Etter å ha gjort rede for andre faktorer som vekt, familiehistorikk, fysisk aktivitetsnivå og røyking fant man følgende: Vegetariske menn hadde bare halvparten så stor sjanse for å få diabetes som de mennene som innimellom spiste kjøtt. Vegetarkvinnene hadde 75 % lavere risiko for diabetes. De som unngikk kjøtt helt hadde signifikant lavere risiko både for prediabetes og diabetes enn de som spiste plantebaserte dietter med kjøtt innimellom, inkludert fisk (Chiu, THT, Huang HY, Chiu YF, et al. Taiwanese vegetarians and omnivores: dietary composition, prevalence of diabetes and IFG. PLoS One. 2014;9(2):e88547). Forskerne kunne ikke sammenlikne diabetesforekomsten blant de 1000 vegetarianerne i studien med de 69 veganerne, siden ingen av veganerne hadde diabetes..
Et standard argument jeg hører blant kjøttspisere er at veganere ikke får i seg nok næring. En studie fulgte 13.000 amerikanere hvor de sammenliknet næringsinntaket blant kjøttspisere og plantespisere. De fant at, kalori for kalori, så fikk vegetarianere i seg høyere innhold av så godt som hvert eneste næringsstoff: mer fiber, mer vitamin A, vitamin C, vitamin E, B-vitaminene thiamin, riboflavin, folat, i tillegg til kalsium, magnesium, jern og kalium (Farmer B, Larson BT, Fulgoni VL III, et al. A vegetarian dietary pattern as a nutrient-dense approach to weight management: an analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 1999-2004. J Am Diet Assoc. 2011;111(6):819-27). De som spiste plantebasert fikk gjennomsnittlig i seg 364 færre kalorier om dag, som utgjør ca. det som flesteparten på slankediett strever etter å kutte ut. De som spiser plantebasert har 11 % høyere hvileforbrenning, som vil si at man forbrenner mer kalorier i søvne. En massiv studie fant at kjøttinntak var assosiert med signifikant vektoppgang til og med etter at man har justert for kalorier. Det vil si at hvis man har en kjøttspiser og en plantespiser som spiser akkurat like mange kalorier, så vil likevel personen som spiser kjøtt gjennomsnittlig gå opp mer i vekt (Vergnaud AC, Norat T, Romaguera D, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010;92(2):398-407). Videre fant de at inntak av fjærkre er potensielt det meste fettende kjøttet, og at menn og kvinner som inntar så lite som 28,35 gram kylling (tilsvarende to chicken nuggets) om dagen hadde en signifikant høyere vektoppgang i løpet av en 14-års oppfølgingsperiode enn de som ikke spiste kylling i det hele tatt (Gilsing AM, Weijenberg MP, Hughes LA, et al. Longitudinal changes in BMI in older adults are associted with meat consumption differentially, by type of meat consumed. J Nutr. 2012;142(2):340-9). Det er kanskje ikke så ulogisk at man legger på seg mest av å spise kylling, når vi tenker på hvordan utviklingen til kyllingen har vært. Kyllingene er nå til dags genmanipulert til å vokse så raskt som mulig, så fort som mulig. De vokser jo så fort at skjelettet deres ikke rekker å utvikle seg i takt, som fører til at mange ikke klarer å holde opp sin egen vekt.

 

Dette innlegget er inspirert av boken «How not to die» av Michael Greger. 

Hvordan unngå å dø av hjertesykdom

I USA dør nesten 400.000 av hjertesykdom hvert eneste år, noe som gjør hjertesykdom til det som dreper flest. Dette tilsvarer et dødsfall hvert 83. sekund, hver eneste time, hvert eneste døgn, hvert eneste år.

Bilderesultat for hjertesykdom


ÅRSAK

Plakk samler seg opp i blodårene som ligger rundt hjertet, som gjør at hjertet ikke får nok oksygen. Denne oppsamlingen av plakk, kalt aterosklerose (eller årefolkalkning på godt norsk) fører til at blodårene blir hardere og mindre elastiske, på grunn av at det legger seg et kolesterolrikt belegg i veggene til blodårene. Over tid vil plassen inne i blodårene bli mindre og mindre, som gjør at det er mindre plass til blodet. Dette fører til kjente symptomer som brystsmerter og trykk i brystet (angina) ved anstrengelse. Hvis plakken løsner kan en blodklump oppstå inne i arterien. Denne brå avstengningen av blodløpet kan gi et hjerteinfarkt, som skader eller dreper deler av hjertet. For majoriteten skjer dette helt uten forvarsel, såkalt plutselig hjertestans. Da vil døden inntreffe innen en time etter første symptom gjorde seg synlig. 

Relatert bilde

En stor mengde bevis tyder på at tidligere i store deler av verden ikke fantes koronar hjertesykdom (sykdom i kransårene, blodårene som ligger rundt hjertet). I den berømte Kina-studien undersøkte forskerne matvanene og forekomsten av hjertesykdom hos hundretusenvis av kinesere bosatt i landlige områder. I Guizhou-provinsen, som består av en halv million innbyggere, skyldtes ikke ett eneste dødsfall hjertesykdom i løpet av tre hele år hos menn under 65 år (Campbell TC, Parpia B, Chen J. Diet, lifestyle, and the etiology of coronary heart disease: the Cornell China study. Am J Cardiol. 1998;82(10B):18T-21T). Under 1930- og 1940-tallet jobbet vestlig trente leger på misjonære sykehus i Afrika, sør for Sahara. De oppdaget at mange av de kroniske sykdommene som fantes i I-landene, ikke var å se her. I Uganda var koronar hjertesykdom nesten ikke å oppdrive (Shaper AG, Jones KW. Serum-cholesterol, diet, and coronary heart disease in Africans and Asians in Uganda: 1959. Int J Epidemiol. 2012;41(5):1221-5). Hva kan det ha seg at en sykdom som rammer så mange i noen deler av verden, nesten ikke eksisterer i andre deler? Annet enn at vi i I-landene egentlig har en mye bedre forutsetning for å kunne leve lengre. Kan det være at afrikanere (i dette tilfellet) ikke lever lenge nok til å få hjertesykdom, at de dør av andre sykdommer først? Legene sammenliknet autopsi-resultat av folk fra Uganda og amerikanere som hadde dødd ved samme alder. Funnene var at av de 632 folkene fra Missouri hadde det vært 136 hjerteinfarkt. På de 632 jevnaldrende fra Uganda? Ett eneste hjerteinfarkt.. Folk fra Uganda får mer enn 100 ganger færre hjerteinfarkt enn amerikanere! Legene kunne ikke tro sine egne funn, og undersøkte derfor 800 ekstra fra Uganda. Av totalt over 1400 ugandere fant forskerne bare en kropp med en liten, tilhelet lesjon i hjertet – som vil si at det ikke engang var fatalt. I dag er hjertesykdom dødsårsak nr én i den industrialiserte verden, mens i sentral-Afrika er det så sjeldent at det dreper færre enn én av 1000 (Thomas WA, Davies JN, O´Neal RM, Dimakulangan AA. Incidence of myocardial infarction correlated with venous and pulmonary thombosis and embolism. A geographic study based on autopsies in Uganda, East Africa and St. Louis, U. S. A. Am J Cardiol. 1960;5:41-7).

Immigrasjonsstudier viser at motstandsdyktigheten mot hjertesykdom ikke ligger i de afrikanske genene. Når folk flytter fra lavrisikosteder til høyrisikosteder øker risikoen deres for hjertesykdom betraktelig når de tar til seg høyrisikostedets kosthold og livsstil (Benfante R. Studies of cardiovascular disease and cause-specific mortality trends in Japanese-American men living in Hawaii and risk factor comparisons with other Japanese populations in the Pacific region: a review. Hum Biol. 1992;64(6):791-805). De ekstremt lave forekomstene av hjertesykdom i landlige Kina og Afrika skyldes de ekstraordinært lave kolesterolnivåene i disse befolkningene, og selv om disse befolkningene spiser ganske forskjellige dietter, så har de en ting til felles: begge er konsentrert rundt plantebasert mat. Ved å spise så mye fiber og så lite animalsk fett, har de et gjennomsnittlig kolesterolnivå på under 150 mg/dL, samme som folk som spiser plantebasert i den vestlige verden (De Biase SG, Fernandes SF, Gianini RJ, Duarte JL. Vegetarian diet and cholesterol and triglycerides levels. Arq Bras Cardiol. 2007;88(1):35-9).

Så hva betyr alt dette? Det kan faktisk bety at hjertesykdom er et valg. 
Hjertesykdom er den sykdommen som er mest sannsynlig å ta livet av deg, meg og de vi er glad i. Så er det opp til hver enkelt hvor stor risiko vi vil ha for å følge statistikken. Vi kan selv påvirke vårt kosthold og levesett. Hjertesykdom kan faktisk forebygges!

I 1953 ble en studie publisert som utførte rundt 300 autopsier av amerikanske soldater som mistet livet under Korea-krigen. Gjennomsnittsalderen på soldatene var 22 år. Forskerne ble sjokkerte når de fant synlig begynnende aterosklerose i koronararteriene hos 77 %. Noen hadde til og med arterier som var blokkerte med 90 % (Enos WF, Holmes RH, Beyer J. Coronary disease among United States soldiers killed in action in Korea; preliminary report. JAMA. 1953;152(12):1090-3). Senere studier på barn mellom 3 og 26 år fant fettdannelse – første steget i aterosklerose – i nært alle amerikanske barn i 10-årsalderen (Voller RD, Strong WB. Pediatric aspects of atherosklerosis. Am Heart J. 1981;101(6):815-36). Faktisk kan aterosklerosen starte allerede under svangerskapet. Det fant i alle fall italienske forskere som så i arteriene til foster. Det viste seg at fosterne som hadde mødre med høyt LDL-kolesterol hadde større sannsynlighet for å få påleiringer i arteriene (Napoli C, D’Armiento FP, Mancini FP, et al. Fatty streak formation occurs in human fetal aortas and is greatly enhanced by maternal hypercholesterolemia. Intimal accumulation of low density lipoprotein and its oxidation precede monocyte recruitment into early atherosklerotic lesions. J Clin Invest. 1997;100(11):2680-90).


KOLESTEROL

Ifølge William C. Roberts, sjefsredaktøren for American Journal of Cardiology, er den eneste kritiske faktoren for aterosklerotisk plakk kolesterol, og da spesielt forhøyet LDL-kolesterol (Benjamin MM, Roberts WC. Facts and principles learned at the 39th Annual Williamsburg Conference on Heart Disease. Proc (Bayl Univ Med Cent). 2013;26(2):124-36). Autopsi av tusenvis av unge som døde i ulykker har vist at nivået av kolesterol i blodet er tett korrelert med mengden aterosklerose i blodet (McMahan CA, Gidding SS, Malcom GT, et al. Pathobiological determinants of atherosclerosis in youth risk scores are associated with early and advanced atherosclerosis. Pediatrics. 2006;118(4):1447-55). For å drastisk redusere LDL-nivået i blodet ditt er det tre ting du må gjøre: kutte inntak av transfett (som finnes i prosessert mat og naturlig i kjøtt og melk), kutte inntak av mettet fett (som hovedsakelig finnes i animalske produkter og junkfood), og i mindre grad kutt av diettrelatert kolesterol (som kun finnes i animalske produkter, og da særlig egg) (Trumbo PR, Shimakawa T. Tolerable upper intake levels for trans fat, saturated fat, and cholesterol. Nutr Rev. 2011;69(5):270-8). Dr. Roberts hevder at man ikke kan få hjertesykdom hvis man har gode kolesterolnivåer – man kan være overvektig, ha diabetes, røyke og være lat og fremdeles ikke få hjertesykdom dersom du ikke har for høyt kolesterol.

Det optimale LDL-kolesterolet er trolig 50 eller 70 mg/dL, jo lavere jo bedre. Det er det det ligger på ved fødselen, og det er også nivået man ser hos hjertefriske individer. I den kjente studien Framingham Heart Study fant man ingen dødsfall på grunn av hjertesykdom hos folk som hadde et totalkolesterol på 150 mg/dL. Målet bør derfor være å ligge på et totalt kolesterolnivå på under 150 mg/dL (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Gjennomsnittskolesterolnivået for amerikanere er mye høyere enn dette, det ligger på rundt 200 mg/dL. Men om du får dette resultatet på blodprøver vil fastlegen din fortelle deg at du har normale verdier. Vi lever i et samfunn hvor det å dø av hjertesykdom er vanlig, så det å ha et «normalt kolesterol» er trolig ikke en bra ting.. For å kunne være så godt som helt sikker på å unngå hjertesykdom må man ha et LDL-nivå på under 70 mg/dL. Dr. Roberts sier at det kun er to måter å oppnå dette på: å gi mer enn 100 millioner amerikanere medisiner for resten av livet, eller å få alle til å spise et uprosessert plantebasert kosthold (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Medisiner eller endring av kosthold?


KOLESTEROLDEMPENDE MEDIKAMENTER

I Norge beregnes det at 2 av 3 har forhøyet kolesterol, og ca. 10 % av oss bruker statiner. Forbruket økte med 47 % fra 2004 til 2010, og 40 % av alle nordmenn over 65 år bruker statiner (VG, Karoline Flåm, 21.06.2014: http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/kan-kutte-bivirkninger-for-tusener-av-nordmenn/a/23232895/). I februar 2008 valgte det britiske kontrollorganet Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA) å sende oppdatert sikkerhetsinformasjon til den britiske legemiddelsektoren. I nyhetsbrevet Drug Safety Update, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende: «Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.» 21 måneder skulle passere før produktinformasjonen ble endret. Årsaken antas å være at MHRA finansieres av legemiddelindustrien, og at et av selskapene var uenig i den foreslåtte ordlyden. British Medical Journal (BMJ) publiserte en studie i oktober 2013 som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer. I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag (British Medical Journal (The British Medical Journal, John D. Abramson mfl., 22.10.2013: http://www.bmj.com/content/347/bmj.f6123). I Storbritannia ble det i 2015 rapportert inn nærmere 20.000 tilfeller av bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall. Blant helseskadene som oftest rapporteres finner man muskelsmerter, muskelsvinn, diabetes, hukommelsestap, blodforstyrrelser, pustebesvær og mageproblemer. Mest utbredt er skader og svekkelse av muskelsystemet. I flere studier er det konstatert at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 (Lancet, N. Sattar mfl., februar 2010: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167359). I en studie ble det konkludert at risikoen øker med 9 %. I en annen studie har man påvist at risikoen øker med 12 %, og ytterligere ved bruk av høye doser (JAMA, D. Preiss mfl., juni 2011: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21693744). Årsaken antas å være at statiner reduserer kroppens utskillelse av og følsomhet for insulin. I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 % (Diabetologia, H. Cederberg mfl., 10.03.2015: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25754552). Forskerne hadde da justert for andre forklarende faktorer. Kort tid etter den finske studien ble det presentert en amerikansk studie hvor man hadde fulgt 3982 brukere av statiner og 21 988 ikke-brukere gjennom ti år. Konklusjonen var at statinbrukere har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle diabetes 2 som ikke-brukere (Diabetes.co.uk, Kurt Wood, 01.02.2016: http://www.diabetes.co.uk/news/2016/feb/statin-use-doubles-type-2-diabetes-risk-and-increases-risk-of-complications,-study-finds-99786479.html). I tillegg er det rapportert om dobbelt risiko for kvinner for å få invasiv brystkreft (McDougall JA, Malone KE, Daling JR, Cushing-Haugen KL, Porter PL, Li CI. Long-term statin use and risk of ductal and lobular breast cancer among women 55 to 74 years of age. Cancer Epidemial Biomarkers Prev. 2013;22(9):1529-37).

Bilderesultat for statins


PLANTEBASERT KOSTHOLD

Plantebasert kosthold har vist seg å ha samme kolesterolsenkende effekt som førstelinjestatiner, men uten bivirkningene og risikoene (Jenkins DJ, Kendall CW, Marchie A, et al. The Garden of Eden—plant based diets, the genetic drive to conserve colesterol and its implications for heart disease in the 21st century. Comp Bichem Physiol, Part A mol Integr Physiol. 2003;126(1):141-51). Bivirkningene fra å spise et plantebasert kosthold er gode: blant annet mindre kreft, lavere risiko for diabetes, og beskyttelse for lever og hjerne.

Det er heller aldri for sent å begynne å spise plantebasert. Nathan Pritikin, Dean Ornish og Caldwell Esselstyn Jr. satte alvorlige hjertesyke pasienter på en plantebasert diett. Når pasientene sluttet å spise en diett som førte til tetting av arteriene begynte kroppene deres å løse opp noe av plakket som hadde bygd seg opp. Arteriene åpnet seg uten bruk av medikamenter og/eller operasjon. Kroppen reverserte hjertesykdommen, kun ved hjelp av et plantebasert kosthold (Esselstyn CB. Is the present therapy for coronary artery disease the radical mastectomy of the twenty-first century? Am J Cardiol. 2010;106(6):902-4). Kroppen vår har en fantastisk evne til helbredelse, om vi bare tar godt vare på den.

Dr. Ornish rapporterte om 91 % reduksjon i anginaanfall innen kun få uker etter pasienter ble satt på et plantebasert kosthold, både med og uten trening (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7). Til sammenlikning: kontrollgruppepasienter som ble bedt om å følge rådene fra doktorene hadde 186 % økning i anginaanfall (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7).

Bilderesultat for vegan heart disease

Forskning som viser at koronar hjertesykdom kan reverseres med et plantebasert kosthold, med eller uten andre sunne livsstilsendringer, har blitt publisert i flere tiår i noen av de mest prestisjefylte medisinske journalene i verden. Så hvorfor er dette fremdeles så ukjent for mange? Tilbake i 1977 publiserte U.S. Senate Committee on Nutrition and Human Needs en anbefaling  som gikk ut på at man burde kutte ned på mat fra animalsk opprinnelse. Kjøtt-, melk- og eggprodusenter ble svært urolige, og presset så hardt på at anbefalingen ble endret: det om å kutte ned på kjøttinntak ble helt fjernet fra rapporten. Flere senatorer mistet deres stemmerett i etterkant av dette (Campbell TC. The Low-Carb Fraud. Dallas, TX: BenBella Books, Inc.;2014). I de nyere år har man funnet ut at mange av medlemmene i U.S. Dietary Guidelines Advisory Committee hadde økonomiske bånd til alt fra godteriprodusenter, McDonalds, Coca-Cola, kakeprodusenter osv. Folk som sitter og skal gi kostholdsanbefalinger er altså ikke nøytrale i det hele tatt, som vil si at de ikke gir anbefalinger ut fra hva som er best for oss, heller ut fra hva som er best for de (økonomisk sett). De fleste medisinutdanninger har ikke engang et eneste kostholdsfag (Adams KM, Kohlmeier M, Zeisel SH. Nutrition education in U.S. medical schools: latest update of a national survey. Acad Med. 2010;85(9):1537-42), og mange velkjente medisinske organisasjoner driver til og med lobbyvirksomhet MOT en økning i kunnskap om kosthold og næring blant leger (Hearing of California Senate Bill 380. Vimeo website. http://vimeo.com/23744792. April 25, 2011. Accessed February 14, 2015). ADA (American Dietetic Association), som produserer faktaplansjer med retningslinjer om hvordan å opprettholde en sunn diett, har også uhensiktsmessige bedriftsforbindelser. Matindustribedrifter betaler 20.000 dollar til ADA per faktaplansje for å kunne få ta del i prosessen. Det gjør at vi kan lære om egg fra American Egg Board, og om fordelene ved å tygge tyggis fra Wrigley Science Institute (Brownell KD, Warner KE. The perils of ignoring history: Big Tobacco played dirty and millions died. How similar is Big Food? Milbank Q. 2009;87(1):259-94). Det samme skjedde med tobakkindustrien tidligere: de drev lobbyvirksomhet for å skjule informasjon om hvor farlig røyking var. American Dietetic Association (ADA) skiftet i 2012 navn til Academy of Nutrition and Dietetics, men de virker ikke å ha endret sin politikk. De mottar fortsatt millioner av dollar hvert eneste år fra prosessert junkfood-, kjøtt-, melk-, brus- og godteriselskaper. I gjengjeld får selskapene de ha offisielle utdanningsseminarer for å lære kliniske ernæringsfysiologer hva de skal si til sine klienter (Simon, M. AND now a word from our sponsors. Eat Drinks Politics website. http://www.eatdrinkpolitics.com/wp-content/uploads/AND_Corporate_Sponsorship_Report.pdf. January 22, 2013. Accessed February 14, 2015). Så klinisk ernæringsfysiologer er altså delvis opplært fra selskaper som har stor egeninteresse i at befolkningen propper i seg kjøtt, melk, egg etc.

Dyrenes lidelse // Animal suffering

Dette innlegget tar utgangspunkt i en kronikk publisert på nrk.no. Om du ønsker å lese hele kronikken, se her.

De aller fleste mennesker jeg møter, både kjente og ukjente, er glade i dyr på en eller annen måte. Man snakker gjerne om at man enten er en katte- eller hundeperson, og mange vokser opp med et eller flere kjæledyr som små. Forskning viser også at barn som vokser opp med kjæledyr ofte blir mer empatiske, ansvarsfulle og omsorgsfulle (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5451941/https://www.lifegate.com/people/news/united-states-to-stop-grinding-chicks).

I Norge har det nylig vært debatter rundt blant annet dyrepoliti, og når vi leser saker om mishandling av dyr, dyrs lidelse eller når dyr dør, så føler vi gjerne på empati og frustrasjon. Vi vet jo at dyr lider, og at dyr kan være redde. For alle som har vokst opp med dyr og/eller hatt et nært forhold til dyr så vet man gjerne om dyret har det bra eller om det mangler noe (for eksempel at katten tydelig sier fra når den vil inn eller ut eller når den er sulten, og man ser tydelig på hunder om de vil ut, om de vil leke osv.). De fleste av oss (håper jeg) kunne aldri skadet eller drept et dyr, som for eksempel kjæledyret vårt, uten at det var strengt nødvendig.

Bilderesultat for vegan vs meat eater

Likevel så betaler vi andre mennesker penger for å drepe dyr på våre vegne, hver eneste dag, selv om vi fint kunne klart oss uten. Vi debatterer opp og i mente hvor store bur produksjonsdyrene skal ha, hvor mange eller få ulver vi skal skyte, hvor lenge kalven skal få gå med moren sin, og hvor hurtigvoksende kyllinger vi skal avle fram. Vi hevder at vi bryr oss om dyrs velferd, likevel så snakker vi svært sjelden på hvorvidt vi faktisk burde utnytte de i det hele tatt. Dyr i landbruket er først og fremst en eiendom og produksjonsenhet, som vi mennesker utnytter oss av for å tjene penger eller for å spise. I Norge spiser vi over 80 millioner landdyr hvert eneste år, og svært få av oss har i det hele tatt et bevisst forhold til at vi faktisk har et annet valg. I dagens samfunn har vi faktisk et valg, vi har mulighet til å spise vegetabilsk mat og likevel få i oss all den næringen vi trenger.

Bilderesultat for vegan protein vs meat

Helsedirektoratet sier følgende: Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Vi har mulighet til å spise oss mette og vel så det, uten at et eneste dyr må lide. Men å spise dyr anses naturlig, nødvendig og normalt. Vi som ikke spiser kjøtt må forklare hvorfor, og blir gjerne sett på som sære. Siden når ble det sært å ikke ville utnytte dyr?

Bilderesultat for vegan

Som med mye annet så skyver vi helst unna de vanskelige spørsmålene. Hva skjer med hannkyllingene i eggindustrien? Hva skjer med kalvene i meieri-industrien? Hvorfor ser man så sjeldent kyllinger, griser osv. utendørs? Når jeg kjøper en kylling til 30 kroner, og kyllingen slaktes i snitt etter 30 dager, hvor mye velferd får kyllingene for 1 krone dagen? Vi vet alle hvor kjøttet kommer fra, men har ikke et bevisst forhold til hva som faktisk skjer med disse dyrene vi spiser. For kjøtt er jo nettopp det: et dødt dyr. Hva slags handlinger er det egentlig jeg støtter når jeg kjøper melk, ost eller kjøtt? Og hvor nødvendig er det å støtte dette?

Det er på tide å innse at dyrs interesser og velferd best ivaretas gjennom å ikke utnytte de i det hele tatt. Det å si at man er glade i dyr, for så å spise skinkepålegg, drikke melk, eller spise egg eller kjøtt er for meg motstridende. Man er ikke glad i dyr, eller bryr seg særlig om dyr om man samtidig bruker penger for å støtte utnyttelse og mishandling av dyr. Det er ikke riktig, uansett hvor hardt man lukker øynene for hva som foregår. Om du ikke får deg til å slå i hjel dyret selv, hvorfor skal man betale andre for å gjøre det samme?

14657432_1213562232051972_25514330059467299_n

English

This post is based on a chronicle published on nrk.no. If you want to read it, see here.

Most people I meet love animals in some way. We talk about being a cat person, or a dog person, and many children grow up with pets. Science shows that this can be beneficial for the childrens development of empathy, responsibility and caring (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5451941/https://www.lifegate.com/people/news/united-states-to-stop-grinding-chicks).

When we read that animals have been abused, or see that animals die, most of us will feel some sort of empathy and frustration. We know that animals suffer, that they feel pain and that they can be afraid. Most of us would or could never hurt or kill an animal, for example our pet, without it being absolutely necessary.

Bilderesultat for vegan vs meat eater

We still pay other humans money to kill animals on our behalf, every single day, even though we don’t have to. We debate how large shelters the livestock should have, how many or few wolves we should kill, how long the calf should be able to be with his mother, and how fast we should breed chickens. We say that we care about the animals wellbeing, but we rarely talk about the fact that we don’t need do exploit them at all. The livestock are seen as a property and a production unit that we as humans exploit to make money or to eat them. In Norway we eat over 80 million land animals every single year, and most of us don’t even think about the fact that we have an option. The fact is, we can eat plantbased food, stop exploiting and killing animals, and still get all the nutrition we need.

Bilderesultat for vegan protein vs meat

The Norwegian Directorate of Health says: Vegetarian food is linked with lower risks of obesity, heart diseases, diabetes and cancer. A well-balanced and varied vegetarian diet is a good option for individs in all stages of life, including pregnant women, breastfeeding women, babies, youth and athletes.

In other words: we can eat good, nutrition dense food without making a single animal suffer. But eating animals are considered natural, necessary and normal. We who don’t support this are seen as strange and radical. Since when is not wanting to harm others strange and radical?

Bilderesultat for vegan

As with so many other things, we like to avoid the difficult questions and choices in life. What happens to the male chickens in the egg industry? What happens to the calves in the dairy industry? Why do you rare see chickens, pigs etc. outside? When I buy a chicken for 30 NOK and the average chicken is slaughtered after 30 days, how much animal wellfare do the chicken get for 1 NOK a day? We all know where meat comes from, but still don’t have a conscious relationship with what actually happens to the animals that we eat. Because meat is in fact a dead animal. A carcass. What actions do I support every time I buy meat, eggs, milk and other animal products? And do I have to support it?

It’s about time to realize that animals interests and wellfare are best supported by not harming them at all. Saying that you love animals, and then eating bacon, meat, drink milk or eating an egg is contradictory to me. You can’t love animals or care very much about them if you at the same time spend your money in a way that leads to exploitation and maltreatment of the same animals. This is not right, no matter how hard you close your eyes from it. If you can’t find it right to kill the animal yourselves, don’t pay others to do it.

14657432_1213562232051972_25514330059467299_n

NOAHs fakkeltog mot pels

I dag er dagen hvor vi kan gå i fakkeltog for å protestere mot pelsoppdrett og pels. I år er det faktisk 15-årsjubileet for NOAHs fakkeltog mot pels. Etter i fjor fikk vi et gjennomslag der det ble besluttet at pelsoppdrett forbys i Norge. Men kampen er likevel ikke over, for dette forbundet trer i kraft først i 2025. Det vil si at stakkars dyr må sitte i bur og leve et forferdelig liv i 7 år til, og det er faktisk ikke bra nok.

Bildet kan inneholde: 1 person, smiler, briller og tekst

I tillegg så er et av årets mål å få til å forby også import av pels. For hvis ikke så kan vi jo bare forflytte denne forferdelige torturen av dyr over til andre land, for så å kjøpe derifra.

Vi er kommet såpass langt at vi ikke på noen som helst måte trenger pels for å holde oss varme. Det finnes veldig mange veganske alternativer som vi kan bruke, som ikke fører til mishandling og drap av dyr. Pels er jo faktisk hud og hår til dyr, hvor ekkelt er ikke det å tenke på? Jeg kan ikke forstå at noen har lyst til å gå rundt med dette..

Bildet kan inneholde: 1 person, tekst

 

Skal du gå i fakkeltog i dag? Og hvor skal du eventuelt delta?