Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall.
LUNGEKREFT
Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert – tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken – faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å «skjule» sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen.

Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit – what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken.
Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det «dårlige» kolesterolet (LDL), og øke det «gode» kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7).
Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene «overlever» denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510).
Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok’ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper.
KOLS
KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg.
Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom – som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80).
ASTMA
Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404).

Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55).

Dette innlegget er inspirert av boken «How not to die» av Michael Greger.