Stress

Hva er stress egentlig?
Stress er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress forbindes med noe negativt, men er både en nødvendig og en normal reaksjon. Stress er ikke en sykelig tilstand i seg selv. En annen måte å definere stress på er når belastningen er større en toleransen man har for belastningen, eller når det oppstår en ubalanse mellom krav og ressursene man har til å møte disse kravene.

Når vi møter stressende situasjoner frigjøres det stresshormoner for å blant annet mobilisere energi til å takle påkjenningen. Flere systemer i kroppen vil så settes i gang for å ta oss tilbake til «normaltilstanden». Reaksjonen er helt nødvendig for å handle og reagere riktig på trusler og utfordringer.

Hvis denne belastningen blir langvarig eller for stor til at kroppen får restituert seg, vil stresset kunne føre til sykdom. Mangel på restitusjon kan føre til muskelsmerter, uspesifikke helseplager og øke mulighetene for organisk sykdom. Forholdet mellom stress og sykdom er komplisert, det som kan føre til stress for meg, trenger ikke å føre til stress for deg osv. Tidligere livshistorie og erfaring spiller inn, og tålegrensen for stress påvirkes også av arv og opplevelser i tidlig barndom.

Følgende personlighetstyper kan gjøre oss mer sårbare for å oppleve stress og utbrenthet:
– Vanskeligheter med å si nei
– Behov for å bli likt
– Skyldfølelse når man ikke lever opp til egne eller andres forventninger
– Frykt for å mislykkes
– Overfølsom for kritikk
– Overdrevne forventninger til egen prestasjon

Symptomer på stress:
Fysiske symptomer:
– Hjertebank
– Rastløshet
– Skjelvende hender
– Fordøyelsesproblemer
– Manglende appetitt
– Smerter og stivhet i muskler
– Hyppige infeksjoner

Psykiske symptomer:
– Utilfreds på jobb
– Manglende initiativ
– Manglende konsentrasjon og hukommelse
– Frustrasjon
– Tilbaketrukkethet
– Irritasjon
– Følelsesmessig ustabil
– Kort lunte
– Utålmodig
– Trøtthet/utmattelse

Andre symptomer:
– Økt røyking/bruk av medikamenter/alkohol- og stoffmisbruk
– Manglende mosjon
– Økt sykefravær
– Dårlig matlyst
– Vansker med å fatte beslutninger

Negativt stress kan ramme livskvaliteten og gå ut over hvordan vi trives i hverdagen. Stress over lang tid kan faktisk øke risikoen for utviklingen av hodepine, muskulære smerter – særlig i nakke/skulder/rygg, kvalme, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer, angst, depresjon, utrenthet, hjerte-karsykdom m.m. Stress er ikke noe å spøke med med andre ord.

En studie i Lancet fra 2004 på 10000 mennesker fra 52 ulike som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde i året før infarktet hatt mer stress i forbindelse med jobb, familie, økonomi, depresjon og andre områder. En annen studie på 10000 mennesker i Finland viste at psykososialt stress var 3. viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt etter kolesterol og røyking. Det vil si at stress er «farligere» for hjertet enn høyt blodtrykk, overvekt og mosjon. Det kan være flere forklaringer på dette. Man inntar gjerne flere kalorier når man er stresset, får en økning i stresshormoner som kortisol og adrenalin som videre fører til økt blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon og økt koagulasjonstendens (blodet blir tykkere, og renner ikke like lett gjennom blodårene). Vedvarende økning i stresshormoner nedsetter immunforsvaret, og man ser økt inflammasjon (betennelse) i arteriene som igjen er medvirkende til åreforkalkning.

Andre undersøkelser viser at de som lever i vanskelige parforhold har høyere nivå av stresshormonet kortisol, som blant annet virker på hjerte-, kar- og immunsystemet. En undersøkelse fra Duke University i USA hos menn og kvinner som hadde hjertesykdom viste at de som var enslige og savnet nære fortrolige hadde tredobbel 5-års dødsrisiko. Det viser seg at kronisk stress, angst, fiendtlighet og håpløshet påvirker hjertet negativt, mens kjærlighet beskytter hjertet. En studie på 10000 gifte menn viste at de som svarte ja på om deres kone viste dem kjærlighet, hadde signifikant mindre angina (brystsmerter).
Hvordan motvirke stress?
Regelmessig trening har godt bevist effekt på flere sykdomstilstander der stress diskuteres som en av mange medvirkende årsaker. Eksempler på dette er hjerte-karsykdommer, diabetes, depresjon og smerte. Fysisk aktivitet fører til bedring i psykisk velvære, og person som mosjonerer regelmessig har større psykisk velvære.

Man kan øke sin tåleevne for stress ved å jobbe med følgende områder:
– Alltid sett av tid til deg selv
– Finn ut hva som skaper stress, se om det er noe i livet du kan forandre på slik at du får det bedre
– Sunt kosthold
– Planlegg i god tid, for å unngå stressende situasjoner
– Ha en positiv holdning
– Begrens inntak av alkohol, narkotika og andre sentralstimulerende midler
– Ha en sunn økonomi, sett av penger på en bufferkonto for å unngå negative overraskelser
– Lær deg å si nei uten å få dårlig samvittighet
– Sørg for å få nok søvn og restitusjon
– Det å være ut i naturen, enten alene eller med venner/familie, er sunt både for kropp og sinn
– Avspenningsøvelser (f.eks. meditasjon eller yoga) roer ned kroppen gjennom bevegelse og pust. Dette gir signaler til hjernen om at faren er over, og lar oksygen strømme inn til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger slik at normal tenkning blir mulig igjen. Det samme skjer ved fysisk aktivitet.

Har du noen gode tips til stressreduksjon?